Jeg har laget en webside med informasjon om turistattraksjoner, muséer, sightseeingmuligheter m.m. på Manhattan.
Sjekk den gjerne ut!
Go to Manhattan
tirsdag 10. november 2009
torsdag 13. august 2009
Les Paul er død
Lester William Polsfuss døde i dag, 13. august 2009, 94 år gammel.
Les Paul var kjent for mange ting, blant annet oppfinnelsen av elektriske gitarer, design av den velkjente Les Paul-gitaren, produsert av Gibson (og kopiert av "alle" andre), han oppfant multitrack recording hjemme i garasjen og han er også opphavet til en rekke gitareffekter. I tillegg til dette var han en stor gitarist, med en rekke slagere i gamle dager, ofte sammen med sin daværende kone, Mary Ford.
Les Paul ga seg aldri. I mai, da jeg var i New York sist, holdt han fremdeles konsert hver mandag på Iridium. Ikke bare et, men to sett. Bård og jeg fikk heldigvis med oss denne legenden før han døde.
Rest in peace.
Les Paul var kjent for mange ting, blant annet oppfinnelsen av elektriske gitarer, design av den velkjente Les Paul-gitaren, produsert av Gibson (og kopiert av "alle" andre), han oppfant multitrack recording hjemme i garasjen og han er også opphavet til en rekke gitareffekter. I tillegg til dette var han en stor gitarist, med en rekke slagere i gamle dager, ofte sammen med sin daværende kone, Mary Ford.
Les Paul ga seg aldri. I mai, da jeg var i New York sist, holdt han fremdeles konsert hver mandag på Iridium. Ikke bare et, men to sett. Bård og jeg fikk heldigvis med oss denne legenden før han døde.
Rest in peace.
mandag 11. mai 2009
Lørdag
Lørdagen ble litt spesiell, ettersom det var avreisedag. Jeg begynte å pakke med det samme jeg sto opp, og det tok ikke så veldig lang tid.
Ved 12-tiden hentet Genny oss, og etter at hun slapp av Caroline hos frisøren kjørte hun Bård og meg til La Petite Abeille, altså den lille bie. Det er den belgiske dineren Bård og jeg spiste frokost på tidligere.
Etter brunchen gikk Bård og jeg mot Hudson River og gikk oppover mot Chelsea Piers. Der kjøpte jeg meg en flaske vann og så snudde vi og gikk nedover igjen. Etterhvert møtte vi Caroline, og før vi gikk hjem til Genny rakk vi en liten tur innom Two Boots, slik at jeg fikk en siste slice av den beste pizza'en som finnes.
Genny kjørte meg til flyplassen, og til tross for litt trafikk gikk det bra. På John F. Kennedy-flyplassen, eller nærmere bestemt på Terminal 7 var det bare mitt og et annet fly som skulle gå. Det gikk derfor veldig greit gjennom toll, security og alt annet.
Jeg sov fint lite på flyet til London. Karen ved siden av meg klarte å breie seg på en måte at det ble nærmest nytteløst. Jeg vekket ham et par ganger, men han skled tilbake til favorittstillingen sin etter et par minutter.
På Heathrow var det bare mas, men etter noen timer satt jeg på flyet hjem. Moder'n og Harald var snille og hentet meg og kjørte meg hjem.
Ved 12-tiden hentet Genny oss, og etter at hun slapp av Caroline hos frisøren kjørte hun Bård og meg til La Petite Abeille, altså den lille bie. Det er den belgiske dineren Bård og jeg spiste frokost på tidligere.
Etter brunchen gikk Bård og jeg mot Hudson River og gikk oppover mot Chelsea Piers. Der kjøpte jeg meg en flaske vann og så snudde vi og gikk nedover igjen. Etterhvert møtte vi Caroline, og før vi gikk hjem til Genny rakk vi en liten tur innom Two Boots, slik at jeg fikk en siste slice av den beste pizza'en som finnes.
Genny kjørte meg til flyplassen, og til tross for litt trafikk gikk det bra. På John F. Kennedy-flyplassen, eller nærmere bestemt på Terminal 7 var det bare mitt og et annet fly som skulle gå. Det gikk derfor veldig greit gjennom toll, security og alt annet.
Jeg sov fint lite på flyet til London. Karen ved siden av meg klarte å breie seg på en måte at det ble nærmest nytteløst. Jeg vekket ham et par ganger, men han skled tilbake til favorittstillingen sin etter et par minutter.
På Heathrow var det bare mas, men etter noen timer satt jeg på flyet hjem. Moder'n og Harald var snille og hentet meg og kjørte meg hjem.
lørdag 9. mai 2009
Torsdag og fredag
Jeg har vært litt slapp med bloggen de siste dagene, og får prøve meg på en samlegreie. På torsdag fartet vi av gårde til Brooklyn. Tradisjonelt sett er Brooklyn det norske området i New York, og de fleste som har slektninger som flyttet til New York City, ville ha måttet ta turen til området rundt 8th Avenue i Brooklyn. I min oppvekst husker jeg at jeg så bilder fra 17. mai-tog med norske flagg og mange mennesker. Erik Bye lagde minst et program om nordmennene i Brooklyn. 8th Avenue ble i tillegg på folkemunne kalt Lapskaus Boulevard.
Bård advarte meg om at det mest sannsynlig ikke ville være et eneste tegn på at det hadde bodd nordmenn der, men jeg trumfet turen gjennom likevel. Og det gjorde jeg dumt i. Lapskaus Boulevard har åpenbart byttet navn til Chop Suey Boulevard. Det var knapt en "hviting" å se, og alt som var var preget av kinesere. Etter å ha gått et par timer langs 8th Avenue uten å se annet enn kinesiske tegn, så tok vil Subway'en tilbake til Manhattan.
Der rekte vi litt rundt i Midtown før vi tok banen ned til Downtown og fortsatte "rekingen" litt før vi møtte Caroline og gikk på en japansk restaurant. Dette var litt kult. Hvert bord hadde sin egen grill, og man måtte steke maten sin selv.
Caroline var ikke helt i slag, så vi fulgte henne hjem til Genny. Fra "Genny's place" tok vi banen til Times Square, hvor jeg endelig fikk tatt de bildene jeg hadde håpet på, men ikke fått tatt på grunn av regn.
Bård har nok sjelden hatt en så aktiv ferie, og på torsdag kveld spurte han om jeg ville klare meg selv. Og, på mange måter er det veldig moro å farte litt rundt på egenhånd. Jeg dro av gårde herfra ved 10-tiden, og gikk rundt i Downtown og surret frem til kl. 21. Jeg dro først på Park View og spiste frokost, og så tok jeg banen ned til World Trade Center. I tusletempo tok jeg hele sørspissen av Manhattan, fra WTC gjennom The Financial District, over til South Street Seaport, Wall Street, og så opp mot Brooklyn Bridge. Så svingte jeg innover i de smale gatene sør for "grid'en", altså gatenettet jeg har skrevet om tidligere. Der er det nytteløst å finne frem, og jeg tror jeg passerte Lafayette Street fem-seks ganger. Jeg gikk med andre ord i ring. Etterhvert fant jeg Canal Street (Lålex-gata), Little Italy og Bowery. Da begynner det å bli litt enklere. Derfra gikk jeg mot Washington Square Park, og et stykke ovenfor der fant jeg en bar/restaurant som het Cafe Spice. Det var en indisk greie, og bartenderen anbefalte meg King Fisher øl. Smartingen satte også frem noe snackslignende greier og en dip jeg etterhvert fikk høre var mint chutney. Det var så hot at jeg måtte ha en øl til. Og enda en. Mens jeg enda hadde navigasjonsegenskapene noenlunde intakte, gikk jeg opp til Union Square, tok L-banen til 8th Avenue (på Manhattan) og skiftet til A-banen. For andre gang på to uker var jeg det Bård kaller jolly half drunk. Og så jeg, som nesten aldri drikker...
Jeg dro "hjem" og dusjet og skiftet klær, og så tok jeg en tur til ut. Denne gangen til Times Square for å ta enda et par øl mens jeg var i festhumør og for å liksom få enda litt mer New York helt på tampen. Det ble bare et par øl til, og festhumøret var dalende. Derfor dro jeg hjemover igjen, og var vel i seng rundt 2:30.
Bilder kommer etterhvert... Jeg må bruke tiden på å få pakket litt.
Bård advarte meg om at det mest sannsynlig ikke ville være et eneste tegn på at det hadde bodd nordmenn der, men jeg trumfet turen gjennom likevel. Og det gjorde jeg dumt i. Lapskaus Boulevard har åpenbart byttet navn til Chop Suey Boulevard. Det var knapt en "hviting" å se, og alt som var var preget av kinesere. Etter å ha gått et par timer langs 8th Avenue uten å se annet enn kinesiske tegn, så tok vil Subway'en tilbake til Manhattan.
Der rekte vi litt rundt i Midtown før vi tok banen ned til Downtown og fortsatte "rekingen" litt før vi møtte Caroline og gikk på en japansk restaurant. Dette var litt kult. Hvert bord hadde sin egen grill, og man måtte steke maten sin selv.
Caroline var ikke helt i slag, så vi fulgte henne hjem til Genny. Fra "Genny's place" tok vi banen til Times Square, hvor jeg endelig fikk tatt de bildene jeg hadde håpet på, men ikke fått tatt på grunn av regn.
Bård har nok sjelden hatt en så aktiv ferie, og på torsdag kveld spurte han om jeg ville klare meg selv. Og, på mange måter er det veldig moro å farte litt rundt på egenhånd. Jeg dro av gårde herfra ved 10-tiden, og gikk rundt i Downtown og surret frem til kl. 21. Jeg dro først på Park View og spiste frokost, og så tok jeg banen ned til World Trade Center. I tusletempo tok jeg hele sørspissen av Manhattan, fra WTC gjennom The Financial District, over til South Street Seaport, Wall Street, og så opp mot Brooklyn Bridge. Så svingte jeg innover i de smale gatene sør for "grid'en", altså gatenettet jeg har skrevet om tidligere. Der er det nytteløst å finne frem, og jeg tror jeg passerte Lafayette Street fem-seks ganger. Jeg gikk med andre ord i ring. Etterhvert fant jeg Canal Street (Lålex-gata), Little Italy og Bowery. Da begynner det å bli litt enklere. Derfra gikk jeg mot Washington Square Park, og et stykke ovenfor der fant jeg en bar/restaurant som het Cafe Spice. Det var en indisk greie, og bartenderen anbefalte meg King Fisher øl. Smartingen satte også frem noe snackslignende greier og en dip jeg etterhvert fikk høre var mint chutney. Det var så hot at jeg måtte ha en øl til. Og enda en. Mens jeg enda hadde navigasjonsegenskapene noenlunde intakte, gikk jeg opp til Union Square, tok L-banen til 8th Avenue (på Manhattan) og skiftet til A-banen. For andre gang på to uker var jeg det Bård kaller jolly half drunk. Og så jeg, som nesten aldri drikker...
Jeg dro "hjem" og dusjet og skiftet klær, og så tok jeg en tur til ut. Denne gangen til Times Square for å ta enda et par øl mens jeg var i festhumør og for å liksom få enda litt mer New York helt på tampen. Det ble bare et par øl til, og festhumøret var dalende. Derfor dro jeg hjemover igjen, og var vel i seng rundt 2:30.
Bilder kommer etterhvert... Jeg må bruke tiden på å få pakket litt.
torsdag 7. mai 2009
Kort, hatt, ring, Levi's og middag
I dag tok vi turen Downtown for å finne en Walgreens som hadde kort til Morten. Vi kjøpte først noen jeg trodde var riktige, men ettersom jeg var litt usikker, så gikk vi innom en tryllesjappe for å spørre. Mannen i tryllesjappa kunne bekrefte at dette var akkurat de kortene jeg så etter. I neste Walgreens-butikk hadde de imidlertid noen andre kort, som for meg virket mer riktige, så da kjøpte jeg en "bunke" med dem også. Det blir med andre ord noen kortstokker på deg, Morten.
Jeg gikk også til innkjøp av noen flere klær. Først en Levi's 501, nærmest for nostalgiens skyld. Og så har jeg kjøpt meg en hatt. Hatt!!! Og med de klærne jeg hadde på meg, hatten og solbrillene, ble jeg visstnok det Bård kaller en "preppy" fyr. Eller kanskje en "dapper" kar. Ikke godt for en gammel mann som meg å skjønne noe av dette. Men, det er visstnok positivt.
Kvelden kom, og vi spiste middag på en restaurant som heter Cafe Condessa. Genny, Caroline og jeg spiste en herlig laksemiddag, mens Bård valgte en "Hanger Steak". Før og etter middagen gikk vi egentlig bare rundt i Downtown og kikket på mennesker.
På St. Marks Place ble jeg beskyldt for å ha stjålet hatten. Jeg tror fremdeles at denne idioten tror jeg hadde stjålet hatten, men han så nok at jeg var i ferd med å bli rimelig rasende og da det var like før jeg begynte å rope på politiet ga han seg. Drittsekken.
Jeg gikk også til innkjøp av noen flere klær. Først en Levi's 501, nærmest for nostalgiens skyld. Og så har jeg kjøpt meg en hatt. Hatt!!! Og med de klærne jeg hadde på meg, hatten og solbrillene, ble jeg visstnok det Bård kaller en "preppy" fyr. Eller kanskje en "dapper" kar. Ikke godt for en gammel mann som meg å skjønne noe av dette. Men, det er visstnok positivt.
Kvelden kom, og vi spiste middag på en restaurant som heter Cafe Condessa. Genny, Caroline og jeg spiste en herlig laksemiddag, mens Bård valgte en "Hanger Steak". Før og etter middagen gikk vi egentlig bare rundt i Downtown og kikket på mennesker.
På St. Marks Place ble jeg beskyldt for å ha stjålet hatten. Jeg tror fremdeles at denne idioten tror jeg hadde stjålet hatten, men han så nok at jeg var i ferd med å bli rimelig rasende og da det var like før jeg begynte å rope på politiet ga han seg. Drittsekken.
onsdag 6. mai 2009
Regn, regn, regn
Ikke mye å fortelle om gårsdagen, egentlig. Frokost på Park View, og hjem igjen. I regnværet. Dagen ble tilbragt inne, men utpå kvelden dro jeg til Times Square, i håp om at det skulle bli noen pauser i regnet. Det ble det ikke. Jeg stakk innom "The Colony", som er verdens største butikk for noter og musikkbøker. De har "alt". Jeg hadde også tenkt meg innom Lucille, restauranten i B.B. King's Blues Club, men den var stengt for publikum på grunn av et privat selskap.
I dag regner det ikke, i alle fall ikke akkurat nå. Vi skal til Downtown etterhvert og spise middag med Genny, og før middagen håper vi å finne en Walgreen's som har kortene Morten ønsker seg. Jeg var innom en Walgreen's på Times Square i går kveld. Walgreen's-butikkene på Fifth Avenue og i nærheten av Times Square er mer turistrettet, og har ikke det samme utvalget som de andre.
Nå er det frokost-tid, og i dag inntas frokosten her hjemme. Bagel med skinke. Og så går turen til et vaskeri borti gata her for å hente klærne jeg leverte til vask i går. Etter det får vi se litt hva vi finner på.
I dag regner det ikke, i alle fall ikke akkurat nå. Vi skal til Downtown etterhvert og spise middag med Genny, og før middagen håper vi å finne en Walgreen's som har kortene Morten ønsker seg. Jeg var innom en Walgreen's på Times Square i går kveld. Walgreen's-butikkene på Fifth Avenue og i nærheten av Times Square er mer turistrettet, og har ikke det samme utvalget som de andre.
Nå er det frokost-tid, og i dag inntas frokosten her hjemme. Bagel med skinke. Og så går turen til et vaskeri borti gata her for å hente klærne jeg leverte til vask i går. Etter det får vi se litt hva vi finner på.
tirsdag 5. mai 2009
The wizard from Waukesha
I går var det like dårlig vær som dagen før. Vi trosset imidlertid regnet, og satte kursen downtown. Der var vi innom Dave's, en klesbutikk som tilbyr kjente klesmerker til en fornuftig pris. Jeg kjøpte tre Levi's-bukser, hvorav kamerat Lars skal ha to. Så begynte vi å tusle sakte uptown, og stakk innom en klesbutikk til, hvor jeg kjøpte meg et par skjorter. Etter det var turen kommet til å kjøpe Studs til Morten. Studs er kort Morten ønsker seg for tricksene sine. De skulle ha det på Wahlgreen's, og jeg har også sett dem i en liten Wahlgreen's-butikk tidligere. Der hadde de kun få igjen og jeg ga blaffen og tenkte at vi garantert ville finne en større Wahlgreen's etterhvert. Vi var innom to store butikker, men de hadde ikke. Derfor må vi ut på jakt etter Studs i dag igjen.
Utpå kvelden var det på tide med en av reisens høydepunkter. Vi satte kursen mot Iridium Jazz Club.
Der skulle vi se mannen som oppfant solid body guitars, reverb, delay og ikke minst multitrack recording, og som heller ikke er akkurat bortreist når det gjelder å spille gitar.
The Wizard from Waukesha, altså Les Paul, fyller 94 år 6. juni, og startet sin musikerkarriere allerede i 1928. (!!!) Til tross for alderen spiller Les Paul sammen med sin trio på Iridium Jazz Club hver mandag, og ikke bare ett, men to sett.
Vi skjønte jo allerede på forhånd at gitarspillingen ikke lenger kunne være som i glansdagene, men likevel ble vi overrasket over hvor bra han fremdeles klarer brasene. Det som kanskje overrasket mest med Les Paul var hvor våken, blid, frisk og ikke minst vittig han var. Det ble en blanding av jazzkonsert og standup.
Den aller største overraskelsen var imidlertid Lou Pallo. Uten hans rytmegitar ville dette nok ha blitt en stusselig seanse. Lou er en gammel ringrev han også, men har stått i skyggen av andre, mens han har hatt en glimrende karriere. Han har spilt med "alle", og noen av disse er Tony Bennet, Chet Atkins, Keith Richards, Carole King, Pat Metheny, Steve Vai, Brian May, Jeff Beck, Tommy Emmanuel, Paul McCartney, Slash, Jimmy Page og Billy Gibbons. Og enda kunne jeg holdt på lenge.
Lou er karen nærmest på bildet under.
Og, Lou viste seg å være en omgjengelig og hyggelig herremann. Etter konserten fikk vi en liten prat med ham, og muligheten til å ta et bilde.
Og for dem som lurer: Nei, jeg er ikke edru på dette bildet. Sånn går det når de serverer Stella Artois, verdens beste øl.
Utpå kvelden var det på tide med en av reisens høydepunkter. Vi satte kursen mot Iridium Jazz Club.
Der skulle vi se mannen som oppfant solid body guitars, reverb, delay og ikke minst multitrack recording, og som heller ikke er akkurat bortreist når det gjelder å spille gitar.
The Wizard from Waukesha, altså Les Paul, fyller 94 år 6. juni, og startet sin musikerkarriere allerede i 1928. (!!!) Til tross for alderen spiller Les Paul sammen med sin trio på Iridium Jazz Club hver mandag, og ikke bare ett, men to sett.
Vi skjønte jo allerede på forhånd at gitarspillingen ikke lenger kunne være som i glansdagene, men likevel ble vi overrasket over hvor bra han fremdeles klarer brasene. Det som kanskje overrasket mest med Les Paul var hvor våken, blid, frisk og ikke minst vittig han var. Det ble en blanding av jazzkonsert og standup.
Den aller største overraskelsen var imidlertid Lou Pallo. Uten hans rytmegitar ville dette nok ha blitt en stusselig seanse. Lou er en gammel ringrev han også, men har stått i skyggen av andre, mens han har hatt en glimrende karriere. Han har spilt med "alle", og noen av disse er Tony Bennet, Chet Atkins, Keith Richards, Carole King, Pat Metheny, Steve Vai, Brian May, Jeff Beck, Tommy Emmanuel, Paul McCartney, Slash, Jimmy Page og Billy Gibbons. Og enda kunne jeg holdt på lenge.
Lou er karen nærmest på bildet under.
Og, Lou viste seg å være en omgjengelig og hyggelig herremann. Etter konserten fikk vi en liten prat med ham, og muligheten til å ta et bilde.
Og for dem som lurer: Nei, jeg er ikke edru på dette bildet. Sånn går det når de serverer Stella Artois, verdens beste øl.
Abonner på:
Innlegg (Atom)