Lørdag

Lørdagen ble litt spesiell, ettersom det var avreisedag. Jeg begynte å pakke med det samme jeg sto opp, og det tok ikke så veldig lang tid.

Ved 12-tiden hentet Genny oss, og etter at hun slapp av Caroline hos frisøren kjørte hun Bård og meg til La Petite Abeille, altså den lille bie. Det er den belgiske dineren Bård og jeg spiste frokost på tidligere.

Etter brunchen gikk Bård og jeg mot Hudson River og gikk oppover mot Chelsea Piers. Der kjøpte jeg meg en flaske vann og så snudde vi og gikk nedover igjen. Etterhvert møtte vi Caroline, og før vi gikk hjem til Genny rakk vi en liten tur innom Two Boots, slik at jeg fikk en siste slice av den beste pizza'en som finnes.

Genny kjørte meg til flyplassen, og til tross for litt trafikk gikk det bra. På John F. Kennedy-flyplassen, eller nærmere bestemt på Terminal 7 var det bare mitt og et annet fly som skulle gå. Det gikk derfor veldig greit gjennom toll, security og alt annet.

Jeg sov fint lite på flyet til London. Karen ved siden av meg klarte å breie seg på en måte at det ble nærmest nytteløst. Jeg vekket ham et par ganger, men han skled tilbake til favorittstillingen sin etter et par minutter.

På Heathrow var det bare mas, men etter noen timer satt jeg på flyet hjem. Moder'n og Harald var snille og hentet meg og kjørte meg hjem.

Torsdag og fredag

Jeg har vært litt slapp med bloggen de siste dagene, og får prøve meg på en samlegreie. På torsdag fartet vi av gårde til Brooklyn. Tradisjonelt sett er Brooklyn det norske området i New York, og de fleste som har slektninger som flyttet til New York City, ville ha måttet ta turen til området rundt 8th Avenue i Brooklyn. I min oppvekst husker jeg at jeg så bilder fra 17. mai-tog med norske flagg og mange mennesker. Erik Bye lagde minst et program om nordmennene i Brooklyn. 8th Avenue ble i tillegg på folkemunne kalt Lapskaus Boulevard.

Bård advarte meg om at det mest sannsynlig ikke ville være et eneste tegn på at det hadde bodd nordmenn der, men jeg trumfet turen gjennom likevel. Og det gjorde jeg dumt i. Lapskaus Boulevard har åpenbart byttet navn til Chop Suey Boulevard. Det var knapt en "hviting" å se, og alt som var var preget av kinesere. Etter å ha gått et par timer langs 8th Avenue uten å se annet enn kinesiske tegn, så tok vil Subway'en tilbake til Manhattan.

Der rekte vi litt rundt i Midtown før vi tok banen ned til Downtown og fortsatte "rekingen" litt før vi møtte Caroline og gikk på en japansk restaurant. Dette var litt kult. Hvert bord hadde sin egen grill, og man måtte steke maten sin selv.

Caroline var ikke helt i slag, så vi fulgte henne hjem til Genny. Fra "Genny's place" tok vi banen til Times Square, hvor jeg endelig fikk tatt de bildene jeg hadde håpet på, men ikke fått tatt på grunn av regn.

Bård har nok sjelden hatt en så aktiv ferie, og på torsdag kveld spurte han om jeg ville klare meg selv. Og, på mange måter er det veldig moro å farte litt rundt på egenhånd. Jeg dro av gårde herfra ved 10-tiden, og gikk rundt i Downtown og surret frem til kl. 21. Jeg dro først på Park View og spiste frokost, og så tok jeg banen ned til World Trade Center. I tusletempo tok jeg hele sørspissen av Manhattan, fra WTC gjennom The Financial District, over til South Street Seaport, Wall Street, og så opp mot Brooklyn Bridge. Så svingte jeg innover i de smale gatene sør for "grid'en", altså gatenettet jeg har skrevet om tidligere. Der er det nytteløst å finne frem, og jeg tror jeg passerte Lafayette Street fem-seks ganger. Jeg gikk med andre ord i ring. Etterhvert fant jeg Canal Street (Lålex-gata), Little Italy og Bowery. Da begynner det å bli litt enklere. Derfra gikk jeg mot Washington Square Park, og et stykke ovenfor der fant jeg en bar/restaurant som het Cafe Spice. Det var en indisk greie, og bartenderen anbefalte meg King Fisher øl. Smartingen satte også frem noe snackslignende greier og en dip jeg etterhvert fikk høre var mint chutney. Det var så hot at jeg måtte ha en øl til. Og enda en. Mens jeg enda hadde navigasjonsegenskapene noenlunde intakte, gikk jeg opp til Union Square, tok L-banen til 8th Avenue (på Manhattan) og skiftet til A-banen. For andre gang på to uker var jeg det Bård kaller jolly half drunk. Og så jeg, som nesten aldri drikker...

Jeg dro "hjem" og dusjet og skiftet klær, og så tok jeg en tur til ut. Denne gangen til Times Square for å ta enda et par øl mens jeg var i festhumør og for å liksom få enda litt mer New York helt på tampen. Det ble bare et par øl til, og festhumøret var dalende. Derfor dro jeg hjemover igjen, og var vel i seng rundt 2:30.

Bilder kommer etterhvert... Jeg må bruke tiden på å få pakket litt.

Kort, hatt, ring, Levi's og middag

I dag tok vi turen Downtown for å finne en Walgreens som hadde kort til Morten. Vi kjøpte først noen jeg trodde var riktige, men ettersom jeg var litt usikker, så gikk vi innom en tryllesjappe for å spørre. Mannen i tryllesjappa kunne bekrefte at dette var akkurat de kortene jeg så etter. I neste Walgreens-butikk hadde de imidlertid noen andre kort, som for meg virket mer riktige, så da kjøpte jeg en "bunke" med dem også. Det blir med andre ord noen kortstokker på deg, Morten.

Jeg gikk også til innkjøp av noen flere klær. Først en Levi's 501, nærmest for nostalgiens skyld. Og så har jeg kjøpt meg en hatt. Hatt!!! Og med de klærne jeg hadde på meg, hatten og solbrillene, ble jeg visstnok det Bård kaller en "preppy" fyr. Eller kanskje en "dapper" kar. Ikke godt for en gammel mann som meg å skjønne noe av dette. Men, det er visstnok positivt.

Kvelden kom, og vi spiste middag på en restaurant som heter Cafe Condessa. Genny, Caroline og jeg spiste en herlig laksemiddag, mens Bård valgte en "Hanger Steak". Før og etter middagen gikk vi egentlig bare rundt i Downtown og kikket på mennesker.

På St. Marks Place ble jeg beskyldt for å ha stjålet hatten. Jeg tror fremdeles at denne idioten tror jeg hadde stjålet hatten, men han så nok at jeg var i ferd med å bli rimelig rasende og da det var like før jeg begynte å rope på politiet ga han seg. Drittsekken.

Regn, regn, regn

Ikke mye å fortelle om gårsdagen, egentlig. Frokost på Park View, og hjem igjen. I regnværet. Dagen ble tilbragt inne, men utpå kvelden dro jeg til Times Square, i håp om at det skulle bli noen pauser i regnet. Det ble det ikke. Jeg stakk innom "The Colony", som er verdens største butikk for noter og musikkbøker. De har "alt". Jeg hadde også tenkt meg innom Lucille, restauranten i B.B. King's Blues Club, men den var stengt for publikum på grunn av et privat selskap.

I dag regner det ikke, i alle fall ikke akkurat nå. Vi skal til Downtown etterhvert og spise middag med Genny, og før middagen håper vi å finne en Walgreen's som har kortene Morten ønsker seg. Jeg var innom en Walgreen's på Times Square i går kveld. Walgreen's-butikkene på Fifth Avenue og i nærheten av Times Square er mer turistrettet, og har ikke det samme utvalget som de andre.

Nå er det frokost-tid, og i dag inntas frokosten her hjemme. Bagel med skinke. Og så går turen til et vaskeri borti gata her for å hente klærne jeg leverte til vask i går. Etter det får vi se litt hva vi finner på.

The wizard from Waukesha

I går var det like dårlig vær som dagen før. Vi trosset imidlertid regnet, og satte kursen downtown. Der var vi innom Dave's, en klesbutikk som tilbyr kjente klesmerker til en fornuftig pris. Jeg kjøpte tre Levi's-bukser, hvorav kamerat Lars skal ha to. Så begynte vi å tusle sakte uptown, og stakk innom en klesbutikk til, hvor jeg kjøpte meg et par skjorter. Etter det var turen kommet til å kjøpe Studs til Morten. Studs er kort Morten ønsker seg for tricksene sine. De skulle ha det på Wahlgreen's, og jeg har også sett dem i en liten Wahlgreen's-butikk tidligere. Der hadde de kun få igjen og jeg ga blaffen og tenkte at vi garantert ville finne en større Wahlgreen's etterhvert. Vi var innom to store butikker, men de hadde ikke. Derfor må vi ut på jakt etter Studs i dag igjen.

Utpå kvelden var det på tide med en av reisens høydepunkter. Vi satte kursen mot Iridium Jazz Club.


Der skulle vi se mannen som oppfant solid body guitars, reverb, delay og ikke minst multitrack recording, og som heller ikke er akkurat bortreist når det gjelder å spille gitar.

The Wizard from Waukesha, altså Les Paul, fyller 94 år 6. juni, og startet sin musikerkarriere allerede i 1928. (!!!) Til tross for alderen spiller Les Paul sammen med sin trio på Iridium Jazz Club hver mandag, og ikke bare ett, men to sett.


Vi skjønte jo allerede på forhånd at gitarspillingen ikke lenger kunne være som i glansdagene, men likevel ble vi overrasket over hvor bra han fremdeles klarer brasene. Det som kanskje overrasket mest med Les Paul var hvor våken, blid, frisk og ikke minst vittig han var. Det ble en blanding av jazzkonsert og standup.

Den aller største overraskelsen var imidlertid Lou Pallo. Uten hans rytmegitar ville dette nok ha blitt en stusselig seanse. Lou er en gammel ringrev han også, men har stått i skyggen av andre, mens han har hatt en glimrende karriere. Han har spilt med "alle", og noen av disse er Tony Bennet, Chet Atkins, Keith Richards, Carole King, Pat Metheny, Steve Vai, Brian May, Jeff Beck, Tommy Emmanuel, Paul McCartney, Slash, Jimmy Page og Billy Gibbons. Og enda kunne jeg holdt på lenge.

Lou er karen nærmest på bildet under.

Og, Lou viste seg å være en omgjengelig og hyggelig herremann. Etter konserten fikk vi en liten prat med ham, og muligheten til å ta et bilde.

Og for dem som lurer: Nei, jeg er ikke edru på dette bildet. Sånn går det når de serverer Stella Artois, verdens beste øl.

Innedag

For en gangs skyld ble været slik meteorologene varslet. Jeg gikk ut en tur på morgenen i går, og da duskregnet det. Det regnet bare mer og mer, og etterhvert var det like greit å tusle hjem.

Dagen ble derfor tilbragt i leiligheten, og det er ikke mye annet å fortelle enn at vi spilte Sudoku og Trackmania, og bestilte mat hjem på kvelden.

I dag skal vi en tur til Downtown og shoppe litt. To Levi's til Lars og noen kortstokker til Morten. Jeg ser ikke bort fra at det blir et par bukser på meg også.

Kvelden skal vi tilbringe på Iridium Jazz Club. Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i jazz, men jeg kan like mye rart når det foregår live. Og det er heller ingen hvem som helst som skal spille. Gitarlegenden Les Paul er fremdeles aktiv, selv om han lever på sitt 94 år. Hver mandag stiller han på Iridium og spiller to sett. Ofte dukker det også opp en og annen overraskelse.

Alene i Midtown

Planene ble litt endret i forhold til hva vi hadde tenkt i dag. Caroline og Bård dro til Downtown, mens jeg dro på min vante diner for min etterhvert så faste Western Omelet med home fries. Etter frokost/lunsj dro jeg tilbake til leiligheten i Inwood og tok en kjapp dusj før jeg satte kursen mot 215th Street hvor jeg tok subway'en til Midtown.

Av en eller annen grunn har jeg litt forkjærlighet for Midtown. Det var der Bård bodde de to første gangene jeg var her, og det var også der vi bodde på hotell de to gangene. I Midtown finner man Empire State Building, Chrysler Building, Flatiron Building og mye mer. Mange forbinder New York City med skyskrapere, men det er egentlig ikke så veldig mange av dem som man kanskje har inntrykk av. Det er en del i Downtown, i The Financial District, og så er det en del i Midtown.


Jeg gikk av subway'en på Penn Station som ligger på 34th Street, og tuslet i turist-tempo mot Fifth Avenue. Utenfor Macy's, som kanskje er New Yorks største butikk, var det et stort oppbud av brannbiler. De dro nokså fort igjen, og jeg antar at det var falsk alarm.


I turistbutikkene på Fifth Avenue kjøpte jeg meg nye solbriller, noen kjøleskapmagneter og noen T-skjorter. I noen av butikkene kan man kjøpe 10 T-skjorter for 10 dollar. Jeg endte opp med noen som kostet 10 dollar for 5 stykker. Jeg kjøpte meg også et klistremerke med "I love NY" på, som jeg skal vurdere å klistre i bakvinduet på bilen når jeg kommer hjem.

Før jeg dro "hjemover" igjen, stakk jeg innom et sted og kjøpte meg en chicken roll, noe jeg har savnet siden første New York-besøk. En chicken roll er en deigdings med ost og kylling, som er rullet sammen og stekt i pizzaovn. Det var godt, men ikke så voldsomt godt som jeg husket. Etter maten satte jeg kursen for Penn Station igjen. Overraskelsen var stor da Caroline og Bård satt på den samme vogna som jeg gikk på.

Fremme i Inwood gikk vi innom en diner hvor Caroline kjøpte seg mat for å ha med hjem. Bård og jeg var ikke sultne, så vi ville drøye litt med mat.

Hjemme reklamerer mange gatekjøkken og pizzasteder med at de tilbyr "take-away". Dette er en gedigen misforståelse, da take-away egentlig ikke er noe reelt ord. Det nærmeste man kommer er søppel. Skal du starte gatekjøkken, så kan du altså bli banebrytende og mer riktig om du kaller det "take-out".

Vel hjemme kikket vi litt på Howard Stern på "video on demand", og etter en stund gikk Bard og jeg turen ut og ned til Grandpa's Pizza og kjøpte med oss en "medium pai" med pepperoni og løk. Hjemme igjen kikket vi mer på Howard Stern.

Caroline tuslet til sengs etterhvert. Nå har Bård gått og lagt seg også, og jeg har gjort klart så jeg kan slenge kroppen nedpå også.

I morgen hadde vi tenkt oss til Palisades i Orange County for at Caroline skulle shoppe litt i handlesenteret der, og for at Bård og jeg skulle få vært litt skikkelige tøffe gutter og besøke Orange County Choppers, kjent fra programmet American Choppers på Discovery. Skuffelsen var derfor stor da vi slo opp på websidene deres i dag for å finne eksakt adresse, og fant ut at de, bare for noen dager siden hadde flyttet lenger "upstate", og såpass langt at vi synes det blir litt i lengste laget.

Regn og vind

I går var vi ikke så veldig aktive. Det regnet mye, og det gjorde at vi holdt oss innendørs. Selv da det ikke regnet ble man nesten våt av å gå ute, på grunn av veldig høy luftfuktighet.

Jeg klarte imidlertid å ta meg en tur til Park View, som har blitt en gjenganger for frokost/brunch for meg mens Bård ligger og drunter. Senere på ettermiddagen spiste vi middag på The Piper's Kilt, som er en slags etterlevning fra den gang området her oppe var "irsk". Nå er det mer sør-amerikanerne som har tatt over.

Litt utpå kvelden tok jeg med meg kameraet ut for å eksperimentere litt med det. Det ble ikke så mange bildene, men jeg fant i alle fall ut det jeg lurte på.


Dette bildet er tatt på Broadway. Broadway går på skrå langs hele Manhattan, og ender her oppe i Inwood ett eller annet sted.

I dag skal Caroline og Bård på kino. I disse dager er det noe som kalles Tribeca Film Festival, og de viser filmer mer eller mindre over hele Manhattan, og ofte litt sære filmer. C & B har bestemt seg for to filmer de vil se, og jeg skal være med på en av dem, men i dag blir det til at jeg tusler litt alene.

Lålex? Whacolo?

I går dro vi til Downtown for å spise frokost. Bård visste om en belgisk diner som serverte en spesiell frokost, kalt Croque Madam. Det er et gedigent ostesmørbrød toppet med "sunny side eggs", noe som vel best kan oversettes med speilegg. Det var, som alt annet her i landet, en opplevelse uten like.

Etter frokost gikk turen rundt omkring i Downtown, og etterhvert havnet vi på Canal Street, som går inn i Chinatown. Langs Canal Street står det en rad av opportunister som selger fake Rolex og "designer sunglasses". Når du går forbi disse Rolex-karene, så lener de seg mot deg og nærmest hvisker:

"Lålex? Lålex, sø?"

På et gatehjørne skumpet jeg borti en kar jeg følte jeg dro kjensel på. Det var Paul Waaktaar. Han nikket og hilste, og skyndte seg videre hjemover. Her i USA er A-ha kun kjent for "Take On Me" og jeg antar at Paul i stor grad får gå i fred.

Videre innover i Canal Street begynner man å finne en haug med snåle butikker. De selger alt mulig rart, og jeg ser ikke bort fra at omtrent halvparten av det er tjuvgods. Brukte fjernkontroller lå i en pappeske, og bilhøyttalere som åpenbart bare var revet løs av festene sine i en annen. Og i tillegg til masse slike ting, selger de også solbriller. Stopper du og kikker på solbrillene, så tar butikkeieren selvfølgelig utgangspunkt i at du skal ha solbriller. Da er det bare et spørsmål som gjenstår, og det er hvilken farge du ønsker deg. "What color" blir til "Whacolo".

Kineserne sliter med å si "r", og dermed blir språket nokså artig. Det vil si, i Chinatown vil du også møte på folk som har bodd her en mannsalder, men som ikke kan et døyva ord engelsk. De fleste kan litt.

Det er to grunner til at kineserne sliter med "r". De har veldig vanskelig for å få tunga til å "rulle" for å få til lyden. Dette er fordi den strengen vi har under tunga som regel er for stram hos dem. Derfor finnes heller ikke lyden av "r" i deres vokabular. "R" blir byttet ut med "l", og det morsomme er at de ofte bytter ut på samme måte når de skriver.

En kinesisk innvandrer får tilbud om en operasjon når han flytter hit, og denne operasjonen går rett og slett ut på å kappe tungestrengen.

I Chinatown finner man matbutikker med mat man sjelden ser maken til. Her er et fiskemarked:


Chinatown vokser seg stadig mer inn i naboområdet som er Little Italy. Resultatet er at Little Italy skrumper inn år for år. Det er imidlertid en del igjen, og vi tuslet også gjennom en del av dette nabolaget. Under er "inngangen" til Little Italy.


Så gikk turen sørover, forbi City Hall, Brooklyn Bridge, og mot The Financial District. Målet var å teste ut det nye objektivet mot Statue of Liberty. Da vi kom til Battery Park blåste det så mye at tripoden ikke sto stille. Det ble med andre ord ikke noen knallbilder. Vi får sikkert noen nye muligheter.


Så var turen kommet til middag hos Genny, moren til Caroline. Hun er elskverdigheten selv, og vi storkoste oss med maten og snakket om gamle TV-serier som Gunsmoke, Columbo, Perry Mason, McCloud og mange flere. Utpå kvelden kjørte hun oss hjem.

I dag har vi ingen planer, og det kan hende at det blir litt innesitting. Været er ikke helt med oss, og det er overskyet og utrygt for regn.