Lålex? Whacolo?

I går dro vi til Downtown for å spise frokost. Bård visste om en belgisk diner som serverte en spesiell frokost, kalt Croque Madam. Det er et gedigent ostesmørbrød toppet med "sunny side eggs", noe som vel best kan oversettes med speilegg. Det var, som alt annet her i landet, en opplevelse uten like.

Etter frokost gikk turen rundt omkring i Downtown, og etterhvert havnet vi på Canal Street, som går inn i Chinatown. Langs Canal Street står det en rad av opportunister som selger fake Rolex og "designer sunglasses". Når du går forbi disse Rolex-karene, så lener de seg mot deg og nærmest hvisker:

"Lålex? Lålex, sø?"

På et gatehjørne skumpet jeg borti en kar jeg følte jeg dro kjensel på. Det var Paul Waaktaar. Han nikket og hilste, og skyndte seg videre hjemover. Her i USA er A-ha kun kjent for "Take On Me" og jeg antar at Paul i stor grad får gå i fred.

Videre innover i Canal Street begynner man å finne en haug med snåle butikker. De selger alt mulig rart, og jeg ser ikke bort fra at omtrent halvparten av det er tjuvgods. Brukte fjernkontroller lå i en pappeske, og bilhøyttalere som åpenbart bare var revet løs av festene sine i en annen. Og i tillegg til masse slike ting, selger de også solbriller. Stopper du og kikker på solbrillene, så tar butikkeieren selvfølgelig utgangspunkt i at du skal ha solbriller. Da er det bare et spørsmål som gjenstår, og det er hvilken farge du ønsker deg. "What color" blir til "Whacolo".

Kineserne sliter med å si "r", og dermed blir språket nokså artig. Det vil si, i Chinatown vil du også møte på folk som har bodd her en mannsalder, men som ikke kan et døyva ord engelsk. De fleste kan litt.

Det er to grunner til at kineserne sliter med "r". De har veldig vanskelig for å få tunga til å "rulle" for å få til lyden. Dette er fordi den strengen vi har under tunga som regel er for stram hos dem. Derfor finnes heller ikke lyden av "r" i deres vokabular. "R" blir byttet ut med "l", og det morsomme er at de ofte bytter ut på samme måte når de skriver.

En kinesisk innvandrer får tilbud om en operasjon når han flytter hit, og denne operasjonen går rett og slett ut på å kappe tungestrengen.

I Chinatown finner man matbutikker med mat man sjelden ser maken til. Her er et fiskemarked:


Chinatown vokser seg stadig mer inn i naboområdet som er Little Italy. Resultatet er at Little Italy skrumper inn år for år. Det er imidlertid en del igjen, og vi tuslet også gjennom en del av dette nabolaget. Under er "inngangen" til Little Italy.


Så gikk turen sørover, forbi City Hall, Brooklyn Bridge, og mot The Financial District. Målet var å teste ut det nye objektivet mot Statue of Liberty. Da vi kom til Battery Park blåste det så mye at tripoden ikke sto stille. Det ble med andre ord ikke noen knallbilder. Vi får sikkert noen nye muligheter.


Så var turen kommet til middag hos Genny, moren til Caroline. Hun er elskverdigheten selv, og vi storkoste oss med maten og snakket om gamle TV-serier som Gunsmoke, Columbo, Perry Mason, McCloud og mange flere. Utpå kvelden kjørte hun oss hjem.

I dag har vi ingen planer, og det kan hende at det blir litt innesitting. Været er ikke helt med oss, og det er overskyet og utrygt for regn.