tirsdag 5. mai 2009

The wizard from Waukesha

I går var det like dårlig vær som dagen før. Vi trosset imidlertid regnet, og satte kursen downtown. Der var vi innom Dave's, en klesbutikk som tilbyr kjente klesmerker til en fornuftig pris. Jeg kjøpte tre Levi's-bukser, hvorav kamerat Lars skal ha to. Så begynte vi å tusle sakte uptown, og stakk innom en klesbutikk til, hvor jeg kjøpte meg et par skjorter. Etter det var turen kommet til å kjøpe Studs til Morten. Studs er kort Morten ønsker seg for tricksene sine. De skulle ha det på Wahlgreen's, og jeg har også sett dem i en liten Wahlgreen's-butikk tidligere. Der hadde de kun få igjen og jeg ga blaffen og tenkte at vi garantert ville finne en større Wahlgreen's etterhvert. Vi var innom to store butikker, men de hadde ikke. Derfor må vi ut på jakt etter Studs i dag igjen.

Utpå kvelden var det på tide med en av reisens høydepunkter. Vi satte kursen mot Iridium Jazz Club.


Der skulle vi se mannen som oppfant solid body guitars, reverb, delay og ikke minst multitrack recording, og som heller ikke er akkurat bortreist når det gjelder å spille gitar.

The Wizard from Waukesha, altså Les Paul, fyller 94 år 6. juni, og startet sin musikerkarriere allerede i 1928. (!!!) Til tross for alderen spiller Les Paul sammen med sin trio på Iridium Jazz Club hver mandag, og ikke bare ett, men to sett.


Vi skjønte jo allerede på forhånd at gitarspillingen ikke lenger kunne være som i glansdagene, men likevel ble vi overrasket over hvor bra han fremdeles klarer brasene. Det som kanskje overrasket mest med Les Paul var hvor våken, blid, frisk og ikke minst vittig han var. Det ble en blanding av jazzkonsert og standup.

Den aller største overraskelsen var imidlertid Lou Pallo. Uten hans rytmegitar ville dette nok ha blitt en stusselig seanse. Lou er en gammel ringrev han også, men har stått i skyggen av andre, mens han har hatt en glimrende karriere. Han har spilt med "alle", og noen av disse er Tony Bennet, Chet Atkins, Keith Richards, Carole King, Pat Metheny, Steve Vai, Brian May, Jeff Beck, Tommy Emmanuel, Paul McCartney, Slash, Jimmy Page og Billy Gibbons. Og enda kunne jeg holdt på lenge.

Lou er karen nærmest på bildet under.

Og, Lou viste seg å være en omgjengelig og hyggelig herremann. Etter konserten fikk vi en liten prat med ham, og muligheten til å ta et bilde.

Og for dem som lurer: Nei, jeg er ikke edru på dette bildet. Sånn går det når de serverer Stella Artois, verdens beste øl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar