Jeg har laget en webside med informasjon om turistattraksjoner, muséer, sightseeingmuligheter m.m. på Manhattan.
Sjekk den gjerne ut!
Go to Manhattan
tirsdag 10. november 2009
torsdag 13. august 2009
Les Paul er død
Lester William Polsfuss døde i dag, 13. august 2009, 94 år gammel.
Les Paul var kjent for mange ting, blant annet oppfinnelsen av elektriske gitarer, design av den velkjente Les Paul-gitaren, produsert av Gibson (og kopiert av "alle" andre), han oppfant multitrack recording hjemme i garasjen og han er også opphavet til en rekke gitareffekter. I tillegg til dette var han en stor gitarist, med en rekke slagere i gamle dager, ofte sammen med sin daværende kone, Mary Ford.
Les Paul ga seg aldri. I mai, da jeg var i New York sist, holdt han fremdeles konsert hver mandag på Iridium. Ikke bare et, men to sett. Bård og jeg fikk heldigvis med oss denne legenden før han døde.
Rest in peace.
Les Paul var kjent for mange ting, blant annet oppfinnelsen av elektriske gitarer, design av den velkjente Les Paul-gitaren, produsert av Gibson (og kopiert av "alle" andre), han oppfant multitrack recording hjemme i garasjen og han er også opphavet til en rekke gitareffekter. I tillegg til dette var han en stor gitarist, med en rekke slagere i gamle dager, ofte sammen med sin daværende kone, Mary Ford.
Les Paul ga seg aldri. I mai, da jeg var i New York sist, holdt han fremdeles konsert hver mandag på Iridium. Ikke bare et, men to sett. Bård og jeg fikk heldigvis med oss denne legenden før han døde.
Rest in peace.
mandag 11. mai 2009
Lørdag
Lørdagen ble litt spesiell, ettersom det var avreisedag. Jeg begynte å pakke med det samme jeg sto opp, og det tok ikke så veldig lang tid.
Ved 12-tiden hentet Genny oss, og etter at hun slapp av Caroline hos frisøren kjørte hun Bård og meg til La Petite Abeille, altså den lille bie. Det er den belgiske dineren Bård og jeg spiste frokost på tidligere.
Etter brunchen gikk Bård og jeg mot Hudson River og gikk oppover mot Chelsea Piers. Der kjøpte jeg meg en flaske vann og så snudde vi og gikk nedover igjen. Etterhvert møtte vi Caroline, og før vi gikk hjem til Genny rakk vi en liten tur innom Two Boots, slik at jeg fikk en siste slice av den beste pizza'en som finnes.
Genny kjørte meg til flyplassen, og til tross for litt trafikk gikk det bra. På John F. Kennedy-flyplassen, eller nærmere bestemt på Terminal 7 var det bare mitt og et annet fly som skulle gå. Det gikk derfor veldig greit gjennom toll, security og alt annet.
Jeg sov fint lite på flyet til London. Karen ved siden av meg klarte å breie seg på en måte at det ble nærmest nytteløst. Jeg vekket ham et par ganger, men han skled tilbake til favorittstillingen sin etter et par minutter.
På Heathrow var det bare mas, men etter noen timer satt jeg på flyet hjem. Moder'n og Harald var snille og hentet meg og kjørte meg hjem.
Ved 12-tiden hentet Genny oss, og etter at hun slapp av Caroline hos frisøren kjørte hun Bård og meg til La Petite Abeille, altså den lille bie. Det er den belgiske dineren Bård og jeg spiste frokost på tidligere.
Etter brunchen gikk Bård og jeg mot Hudson River og gikk oppover mot Chelsea Piers. Der kjøpte jeg meg en flaske vann og så snudde vi og gikk nedover igjen. Etterhvert møtte vi Caroline, og før vi gikk hjem til Genny rakk vi en liten tur innom Two Boots, slik at jeg fikk en siste slice av den beste pizza'en som finnes.
Genny kjørte meg til flyplassen, og til tross for litt trafikk gikk det bra. På John F. Kennedy-flyplassen, eller nærmere bestemt på Terminal 7 var det bare mitt og et annet fly som skulle gå. Det gikk derfor veldig greit gjennom toll, security og alt annet.
Jeg sov fint lite på flyet til London. Karen ved siden av meg klarte å breie seg på en måte at det ble nærmest nytteløst. Jeg vekket ham et par ganger, men han skled tilbake til favorittstillingen sin etter et par minutter.
På Heathrow var det bare mas, men etter noen timer satt jeg på flyet hjem. Moder'n og Harald var snille og hentet meg og kjørte meg hjem.
lørdag 9. mai 2009
Torsdag og fredag
Jeg har vært litt slapp med bloggen de siste dagene, og får prøve meg på en samlegreie. På torsdag fartet vi av gårde til Brooklyn. Tradisjonelt sett er Brooklyn det norske området i New York, og de fleste som har slektninger som flyttet til New York City, ville ha måttet ta turen til området rundt 8th Avenue i Brooklyn. I min oppvekst husker jeg at jeg så bilder fra 17. mai-tog med norske flagg og mange mennesker. Erik Bye lagde minst et program om nordmennene i Brooklyn. 8th Avenue ble i tillegg på folkemunne kalt Lapskaus Boulevard.
Bård advarte meg om at det mest sannsynlig ikke ville være et eneste tegn på at det hadde bodd nordmenn der, men jeg trumfet turen gjennom likevel. Og det gjorde jeg dumt i. Lapskaus Boulevard har åpenbart byttet navn til Chop Suey Boulevard. Det var knapt en "hviting" å se, og alt som var var preget av kinesere. Etter å ha gått et par timer langs 8th Avenue uten å se annet enn kinesiske tegn, så tok vil Subway'en tilbake til Manhattan.
Der rekte vi litt rundt i Midtown før vi tok banen ned til Downtown og fortsatte "rekingen" litt før vi møtte Caroline og gikk på en japansk restaurant. Dette var litt kult. Hvert bord hadde sin egen grill, og man måtte steke maten sin selv.
Caroline var ikke helt i slag, så vi fulgte henne hjem til Genny. Fra "Genny's place" tok vi banen til Times Square, hvor jeg endelig fikk tatt de bildene jeg hadde håpet på, men ikke fått tatt på grunn av regn.
Bård har nok sjelden hatt en så aktiv ferie, og på torsdag kveld spurte han om jeg ville klare meg selv. Og, på mange måter er det veldig moro å farte litt rundt på egenhånd. Jeg dro av gårde herfra ved 10-tiden, og gikk rundt i Downtown og surret frem til kl. 21. Jeg dro først på Park View og spiste frokost, og så tok jeg banen ned til World Trade Center. I tusletempo tok jeg hele sørspissen av Manhattan, fra WTC gjennom The Financial District, over til South Street Seaport, Wall Street, og så opp mot Brooklyn Bridge. Så svingte jeg innover i de smale gatene sør for "grid'en", altså gatenettet jeg har skrevet om tidligere. Der er det nytteløst å finne frem, og jeg tror jeg passerte Lafayette Street fem-seks ganger. Jeg gikk med andre ord i ring. Etterhvert fant jeg Canal Street (Lålex-gata), Little Italy og Bowery. Da begynner det å bli litt enklere. Derfra gikk jeg mot Washington Square Park, og et stykke ovenfor der fant jeg en bar/restaurant som het Cafe Spice. Det var en indisk greie, og bartenderen anbefalte meg King Fisher øl. Smartingen satte også frem noe snackslignende greier og en dip jeg etterhvert fikk høre var mint chutney. Det var så hot at jeg måtte ha en øl til. Og enda en. Mens jeg enda hadde navigasjonsegenskapene noenlunde intakte, gikk jeg opp til Union Square, tok L-banen til 8th Avenue (på Manhattan) og skiftet til A-banen. For andre gang på to uker var jeg det Bård kaller jolly half drunk. Og så jeg, som nesten aldri drikker...
Jeg dro "hjem" og dusjet og skiftet klær, og så tok jeg en tur til ut. Denne gangen til Times Square for å ta enda et par øl mens jeg var i festhumør og for å liksom få enda litt mer New York helt på tampen. Det ble bare et par øl til, og festhumøret var dalende. Derfor dro jeg hjemover igjen, og var vel i seng rundt 2:30.
Bilder kommer etterhvert... Jeg må bruke tiden på å få pakket litt.
Bård advarte meg om at det mest sannsynlig ikke ville være et eneste tegn på at det hadde bodd nordmenn der, men jeg trumfet turen gjennom likevel. Og det gjorde jeg dumt i. Lapskaus Boulevard har åpenbart byttet navn til Chop Suey Boulevard. Det var knapt en "hviting" å se, og alt som var var preget av kinesere. Etter å ha gått et par timer langs 8th Avenue uten å se annet enn kinesiske tegn, så tok vil Subway'en tilbake til Manhattan.
Der rekte vi litt rundt i Midtown før vi tok banen ned til Downtown og fortsatte "rekingen" litt før vi møtte Caroline og gikk på en japansk restaurant. Dette var litt kult. Hvert bord hadde sin egen grill, og man måtte steke maten sin selv.
Caroline var ikke helt i slag, så vi fulgte henne hjem til Genny. Fra "Genny's place" tok vi banen til Times Square, hvor jeg endelig fikk tatt de bildene jeg hadde håpet på, men ikke fått tatt på grunn av regn.
Bård har nok sjelden hatt en så aktiv ferie, og på torsdag kveld spurte han om jeg ville klare meg selv. Og, på mange måter er det veldig moro å farte litt rundt på egenhånd. Jeg dro av gårde herfra ved 10-tiden, og gikk rundt i Downtown og surret frem til kl. 21. Jeg dro først på Park View og spiste frokost, og så tok jeg banen ned til World Trade Center. I tusletempo tok jeg hele sørspissen av Manhattan, fra WTC gjennom The Financial District, over til South Street Seaport, Wall Street, og så opp mot Brooklyn Bridge. Så svingte jeg innover i de smale gatene sør for "grid'en", altså gatenettet jeg har skrevet om tidligere. Der er det nytteløst å finne frem, og jeg tror jeg passerte Lafayette Street fem-seks ganger. Jeg gikk med andre ord i ring. Etterhvert fant jeg Canal Street (Lålex-gata), Little Italy og Bowery. Da begynner det å bli litt enklere. Derfra gikk jeg mot Washington Square Park, og et stykke ovenfor der fant jeg en bar/restaurant som het Cafe Spice. Det var en indisk greie, og bartenderen anbefalte meg King Fisher øl. Smartingen satte også frem noe snackslignende greier og en dip jeg etterhvert fikk høre var mint chutney. Det var så hot at jeg måtte ha en øl til. Og enda en. Mens jeg enda hadde navigasjonsegenskapene noenlunde intakte, gikk jeg opp til Union Square, tok L-banen til 8th Avenue (på Manhattan) og skiftet til A-banen. For andre gang på to uker var jeg det Bård kaller jolly half drunk. Og så jeg, som nesten aldri drikker...
Jeg dro "hjem" og dusjet og skiftet klær, og så tok jeg en tur til ut. Denne gangen til Times Square for å ta enda et par øl mens jeg var i festhumør og for å liksom få enda litt mer New York helt på tampen. Det ble bare et par øl til, og festhumøret var dalende. Derfor dro jeg hjemover igjen, og var vel i seng rundt 2:30.
Bilder kommer etterhvert... Jeg må bruke tiden på å få pakket litt.
torsdag 7. mai 2009
Kort, hatt, ring, Levi's og middag
I dag tok vi turen Downtown for å finne en Walgreens som hadde kort til Morten. Vi kjøpte først noen jeg trodde var riktige, men ettersom jeg var litt usikker, så gikk vi innom en tryllesjappe for å spørre. Mannen i tryllesjappa kunne bekrefte at dette var akkurat de kortene jeg så etter. I neste Walgreens-butikk hadde de imidlertid noen andre kort, som for meg virket mer riktige, så da kjøpte jeg en "bunke" med dem også. Det blir med andre ord noen kortstokker på deg, Morten.
Jeg gikk også til innkjøp av noen flere klær. Først en Levi's 501, nærmest for nostalgiens skyld. Og så har jeg kjøpt meg en hatt. Hatt!!! Og med de klærne jeg hadde på meg, hatten og solbrillene, ble jeg visstnok det Bård kaller en "preppy" fyr. Eller kanskje en "dapper" kar. Ikke godt for en gammel mann som meg å skjønne noe av dette. Men, det er visstnok positivt.
Kvelden kom, og vi spiste middag på en restaurant som heter Cafe Condessa. Genny, Caroline og jeg spiste en herlig laksemiddag, mens Bård valgte en "Hanger Steak". Før og etter middagen gikk vi egentlig bare rundt i Downtown og kikket på mennesker.
På St. Marks Place ble jeg beskyldt for å ha stjålet hatten. Jeg tror fremdeles at denne idioten tror jeg hadde stjålet hatten, men han så nok at jeg var i ferd med å bli rimelig rasende og da det var like før jeg begynte å rope på politiet ga han seg. Drittsekken.
Jeg gikk også til innkjøp av noen flere klær. Først en Levi's 501, nærmest for nostalgiens skyld. Og så har jeg kjøpt meg en hatt. Hatt!!! Og med de klærne jeg hadde på meg, hatten og solbrillene, ble jeg visstnok det Bård kaller en "preppy" fyr. Eller kanskje en "dapper" kar. Ikke godt for en gammel mann som meg å skjønne noe av dette. Men, det er visstnok positivt.
Kvelden kom, og vi spiste middag på en restaurant som heter Cafe Condessa. Genny, Caroline og jeg spiste en herlig laksemiddag, mens Bård valgte en "Hanger Steak". Før og etter middagen gikk vi egentlig bare rundt i Downtown og kikket på mennesker.
På St. Marks Place ble jeg beskyldt for å ha stjålet hatten. Jeg tror fremdeles at denne idioten tror jeg hadde stjålet hatten, men han så nok at jeg var i ferd med å bli rimelig rasende og da det var like før jeg begynte å rope på politiet ga han seg. Drittsekken.
onsdag 6. mai 2009
Regn, regn, regn
Ikke mye å fortelle om gårsdagen, egentlig. Frokost på Park View, og hjem igjen. I regnværet. Dagen ble tilbragt inne, men utpå kvelden dro jeg til Times Square, i håp om at det skulle bli noen pauser i regnet. Det ble det ikke. Jeg stakk innom "The Colony", som er verdens største butikk for noter og musikkbøker. De har "alt". Jeg hadde også tenkt meg innom Lucille, restauranten i B.B. King's Blues Club, men den var stengt for publikum på grunn av et privat selskap.
I dag regner det ikke, i alle fall ikke akkurat nå. Vi skal til Downtown etterhvert og spise middag med Genny, og før middagen håper vi å finne en Walgreen's som har kortene Morten ønsker seg. Jeg var innom en Walgreen's på Times Square i går kveld. Walgreen's-butikkene på Fifth Avenue og i nærheten av Times Square er mer turistrettet, og har ikke det samme utvalget som de andre.
Nå er det frokost-tid, og i dag inntas frokosten her hjemme. Bagel med skinke. Og så går turen til et vaskeri borti gata her for å hente klærne jeg leverte til vask i går. Etter det får vi se litt hva vi finner på.
I dag regner det ikke, i alle fall ikke akkurat nå. Vi skal til Downtown etterhvert og spise middag med Genny, og før middagen håper vi å finne en Walgreen's som har kortene Morten ønsker seg. Jeg var innom en Walgreen's på Times Square i går kveld. Walgreen's-butikkene på Fifth Avenue og i nærheten av Times Square er mer turistrettet, og har ikke det samme utvalget som de andre.
Nå er det frokost-tid, og i dag inntas frokosten her hjemme. Bagel med skinke. Og så går turen til et vaskeri borti gata her for å hente klærne jeg leverte til vask i går. Etter det får vi se litt hva vi finner på.
tirsdag 5. mai 2009
The wizard from Waukesha
I går var det like dårlig vær som dagen før. Vi trosset imidlertid regnet, og satte kursen downtown. Der var vi innom Dave's, en klesbutikk som tilbyr kjente klesmerker til en fornuftig pris. Jeg kjøpte tre Levi's-bukser, hvorav kamerat Lars skal ha to. Så begynte vi å tusle sakte uptown, og stakk innom en klesbutikk til, hvor jeg kjøpte meg et par skjorter. Etter det var turen kommet til å kjøpe Studs til Morten. Studs er kort Morten ønsker seg for tricksene sine. De skulle ha det på Wahlgreen's, og jeg har også sett dem i en liten Wahlgreen's-butikk tidligere. Der hadde de kun få igjen og jeg ga blaffen og tenkte at vi garantert ville finne en større Wahlgreen's etterhvert. Vi var innom to store butikker, men de hadde ikke. Derfor må vi ut på jakt etter Studs i dag igjen.
Utpå kvelden var det på tide med en av reisens høydepunkter. Vi satte kursen mot Iridium Jazz Club.
Der skulle vi se mannen som oppfant solid body guitars, reverb, delay og ikke minst multitrack recording, og som heller ikke er akkurat bortreist når det gjelder å spille gitar.
The Wizard from Waukesha, altså Les Paul, fyller 94 år 6. juni, og startet sin musikerkarriere allerede i 1928. (!!!) Til tross for alderen spiller Les Paul sammen med sin trio på Iridium Jazz Club hver mandag, og ikke bare ett, men to sett.
Vi skjønte jo allerede på forhånd at gitarspillingen ikke lenger kunne være som i glansdagene, men likevel ble vi overrasket over hvor bra han fremdeles klarer brasene. Det som kanskje overrasket mest med Les Paul var hvor våken, blid, frisk og ikke minst vittig han var. Det ble en blanding av jazzkonsert og standup.
Den aller største overraskelsen var imidlertid Lou Pallo. Uten hans rytmegitar ville dette nok ha blitt en stusselig seanse. Lou er en gammel ringrev han også, men har stått i skyggen av andre, mens han har hatt en glimrende karriere. Han har spilt med "alle", og noen av disse er Tony Bennet, Chet Atkins, Keith Richards, Carole King, Pat Metheny, Steve Vai, Brian May, Jeff Beck, Tommy Emmanuel, Paul McCartney, Slash, Jimmy Page og Billy Gibbons. Og enda kunne jeg holdt på lenge.
Lou er karen nærmest på bildet under.
Og, Lou viste seg å være en omgjengelig og hyggelig herremann. Etter konserten fikk vi en liten prat med ham, og muligheten til å ta et bilde.
Og for dem som lurer: Nei, jeg er ikke edru på dette bildet. Sånn går det når de serverer Stella Artois, verdens beste øl.
Utpå kvelden var det på tide med en av reisens høydepunkter. Vi satte kursen mot Iridium Jazz Club.
Der skulle vi se mannen som oppfant solid body guitars, reverb, delay og ikke minst multitrack recording, og som heller ikke er akkurat bortreist når det gjelder å spille gitar.
The Wizard from Waukesha, altså Les Paul, fyller 94 år 6. juni, og startet sin musikerkarriere allerede i 1928. (!!!) Til tross for alderen spiller Les Paul sammen med sin trio på Iridium Jazz Club hver mandag, og ikke bare ett, men to sett.
Vi skjønte jo allerede på forhånd at gitarspillingen ikke lenger kunne være som i glansdagene, men likevel ble vi overrasket over hvor bra han fremdeles klarer brasene. Det som kanskje overrasket mest med Les Paul var hvor våken, blid, frisk og ikke minst vittig han var. Det ble en blanding av jazzkonsert og standup.
Den aller største overraskelsen var imidlertid Lou Pallo. Uten hans rytmegitar ville dette nok ha blitt en stusselig seanse. Lou er en gammel ringrev han også, men har stått i skyggen av andre, mens han har hatt en glimrende karriere. Han har spilt med "alle", og noen av disse er Tony Bennet, Chet Atkins, Keith Richards, Carole King, Pat Metheny, Steve Vai, Brian May, Jeff Beck, Tommy Emmanuel, Paul McCartney, Slash, Jimmy Page og Billy Gibbons. Og enda kunne jeg holdt på lenge.
Lou er karen nærmest på bildet under.
Og, Lou viste seg å være en omgjengelig og hyggelig herremann. Etter konserten fikk vi en liten prat med ham, og muligheten til å ta et bilde.
Og for dem som lurer: Nei, jeg er ikke edru på dette bildet. Sånn går det når de serverer Stella Artois, verdens beste øl.
mandag 4. mai 2009
Innedag
For en gangs skyld ble været slik meteorologene varslet. Jeg gikk ut en tur på morgenen i går, og da duskregnet det. Det regnet bare mer og mer, og etterhvert var det like greit å tusle hjem.
Dagen ble derfor tilbragt i leiligheten, og det er ikke mye annet å fortelle enn at vi spilte Sudoku og Trackmania, og bestilte mat hjem på kvelden.
I dag skal vi en tur til Downtown og shoppe litt. To Levi's til Lars og noen kortstokker til Morten. Jeg ser ikke bort fra at det blir et par bukser på meg også.
Kvelden skal vi tilbringe på Iridium Jazz Club. Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i jazz, men jeg kan like mye rart når det foregår live. Og det er heller ingen hvem som helst som skal spille. Gitarlegenden Les Paul er fremdeles aktiv, selv om han lever på sitt 94 år. Hver mandag stiller han på Iridium og spiller to sett. Ofte dukker det også opp en og annen overraskelse.
Dagen ble derfor tilbragt i leiligheten, og det er ikke mye annet å fortelle enn at vi spilte Sudoku og Trackmania, og bestilte mat hjem på kvelden.
I dag skal vi en tur til Downtown og shoppe litt. To Levi's til Lars og noen kortstokker til Morten. Jeg ser ikke bort fra at det blir et par bukser på meg også.
Kvelden skal vi tilbringe på Iridium Jazz Club. Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i jazz, men jeg kan like mye rart når det foregår live. Og det er heller ingen hvem som helst som skal spille. Gitarlegenden Les Paul er fremdeles aktiv, selv om han lever på sitt 94 år. Hver mandag stiller han på Iridium og spiller to sett. Ofte dukker det også opp en og annen overraskelse.
søndag 3. mai 2009
Alene i Midtown
Planene ble litt endret i forhold til hva vi hadde tenkt i dag. Caroline og Bård dro til Downtown, mens jeg dro på min vante diner for min etterhvert så faste Western Omelet med home fries. Etter frokost/lunsj dro jeg tilbake til leiligheten i Inwood og tok en kjapp dusj før jeg satte kursen mot 215th Street hvor jeg tok subway'en til Midtown.
Av en eller annen grunn har jeg litt forkjærlighet for Midtown. Det var der Bård bodde de to første gangene jeg var her, og det var også der vi bodde på hotell de to gangene. I Midtown finner man Empire State Building, Chrysler Building, Flatiron Building og mye mer. Mange forbinder New York City med skyskrapere, men det er egentlig ikke så veldig mange av dem som man kanskje har inntrykk av. Det er en del i Downtown, i The Financial District, og så er det en del i Midtown.
Jeg gikk av subway'en på Penn Station som ligger på 34th Street, og tuslet i turist-tempo mot Fifth Avenue. Utenfor Macy's, som kanskje er New Yorks største butikk, var det et stort oppbud av brannbiler. De dro nokså fort igjen, og jeg antar at det var falsk alarm.
I turistbutikkene på Fifth Avenue kjøpte jeg meg nye solbriller, noen kjøleskapmagneter og noen T-skjorter. I noen av butikkene kan man kjøpe 10 T-skjorter for 10 dollar. Jeg endte opp med noen som kostet 10 dollar for 5 stykker. Jeg kjøpte meg også et klistremerke med "I love NY" på, som jeg skal vurdere å klistre i bakvinduet på bilen når jeg kommer hjem.
Før jeg dro "hjemover" igjen, stakk jeg innom et sted og kjøpte meg en chicken roll, noe jeg har savnet siden første New York-besøk. En chicken roll er en deigdings med ost og kylling, som er rullet sammen og stekt i pizzaovn. Det var godt, men ikke så voldsomt godt som jeg husket. Etter maten satte jeg kursen for Penn Station igjen. Overraskelsen var stor da Caroline og Bård satt på den samme vogna som jeg gikk på.
Fremme i Inwood gikk vi innom en diner hvor Caroline kjøpte seg mat for å ha med hjem. Bård og jeg var ikke sultne, så vi ville drøye litt med mat.
Hjemme reklamerer mange gatekjøkken og pizzasteder med at de tilbyr "take-away". Dette er en gedigen misforståelse, da take-away egentlig ikke er noe reelt ord. Det nærmeste man kommer er søppel. Skal du starte gatekjøkken, så kan du altså bli banebrytende og mer riktig om du kaller det "take-out".
Vel hjemme kikket vi litt på Howard Stern på "video on demand", og etter en stund gikk Bard og jeg turen ut og ned til Grandpa's Pizza og kjøpte med oss en "medium pai" med pepperoni og løk. Hjemme igjen kikket vi mer på Howard Stern.
Caroline tuslet til sengs etterhvert. Nå har Bård gått og lagt seg også, og jeg har gjort klart så jeg kan slenge kroppen nedpå også.
I morgen hadde vi tenkt oss til Palisades i Orange County for at Caroline skulle shoppe litt i handlesenteret der, og for at Bård og jeg skulle få vært litt skikkelige tøffe gutter og besøke Orange County Choppers, kjent fra programmet American Choppers på Discovery. Skuffelsen var derfor stor da vi slo opp på websidene deres i dag for å finne eksakt adresse, og fant ut at de, bare for noen dager siden hadde flyttet lenger "upstate", og såpass langt at vi synes det blir litt i lengste laget.
Av en eller annen grunn har jeg litt forkjærlighet for Midtown. Det var der Bård bodde de to første gangene jeg var her, og det var også der vi bodde på hotell de to gangene. I Midtown finner man Empire State Building, Chrysler Building, Flatiron Building og mye mer. Mange forbinder New York City med skyskrapere, men det er egentlig ikke så veldig mange av dem som man kanskje har inntrykk av. Det er en del i Downtown, i The Financial District, og så er det en del i Midtown.
Jeg gikk av subway'en på Penn Station som ligger på 34th Street, og tuslet i turist-tempo mot Fifth Avenue. Utenfor Macy's, som kanskje er New Yorks største butikk, var det et stort oppbud av brannbiler. De dro nokså fort igjen, og jeg antar at det var falsk alarm.
I turistbutikkene på Fifth Avenue kjøpte jeg meg nye solbriller, noen kjøleskapmagneter og noen T-skjorter. I noen av butikkene kan man kjøpe 10 T-skjorter for 10 dollar. Jeg endte opp med noen som kostet 10 dollar for 5 stykker. Jeg kjøpte meg også et klistremerke med "I love NY" på, som jeg skal vurdere å klistre i bakvinduet på bilen når jeg kommer hjem.
Før jeg dro "hjemover" igjen, stakk jeg innom et sted og kjøpte meg en chicken roll, noe jeg har savnet siden første New York-besøk. En chicken roll er en deigdings med ost og kylling, som er rullet sammen og stekt i pizzaovn. Det var godt, men ikke så voldsomt godt som jeg husket. Etter maten satte jeg kursen for Penn Station igjen. Overraskelsen var stor da Caroline og Bård satt på den samme vogna som jeg gikk på.
Fremme i Inwood gikk vi innom en diner hvor Caroline kjøpte seg mat for å ha med hjem. Bård og jeg var ikke sultne, så vi ville drøye litt med mat.
Hjemme reklamerer mange gatekjøkken og pizzasteder med at de tilbyr "take-away". Dette er en gedigen misforståelse, da take-away egentlig ikke er noe reelt ord. Det nærmeste man kommer er søppel. Skal du starte gatekjøkken, så kan du altså bli banebrytende og mer riktig om du kaller det "take-out".
Vel hjemme kikket vi litt på Howard Stern på "video on demand", og etter en stund gikk Bard og jeg turen ut og ned til Grandpa's Pizza og kjøpte med oss en "medium pai" med pepperoni og løk. Hjemme igjen kikket vi mer på Howard Stern.
Caroline tuslet til sengs etterhvert. Nå har Bård gått og lagt seg også, og jeg har gjort klart så jeg kan slenge kroppen nedpå også.
I morgen hadde vi tenkt oss til Palisades i Orange County for at Caroline skulle shoppe litt i handlesenteret der, og for at Bård og jeg skulle få vært litt skikkelige tøffe gutter og besøke Orange County Choppers, kjent fra programmet American Choppers på Discovery. Skuffelsen var derfor stor da vi slo opp på websidene deres i dag for å finne eksakt adresse, og fant ut at de, bare for noen dager siden hadde flyttet lenger "upstate", og såpass langt at vi synes det blir litt i lengste laget.
lørdag 2. mai 2009
Regn og vind
I går var vi ikke så veldig aktive. Det regnet mye, og det gjorde at vi holdt oss innendørs. Selv da det ikke regnet ble man nesten våt av å gå ute, på grunn av veldig høy luftfuktighet.
Jeg klarte imidlertid å ta meg en tur til Park View, som har blitt en gjenganger for frokost/brunch for meg mens Bård ligger og drunter. Senere på ettermiddagen spiste vi middag på The Piper's Kilt, som er en slags etterlevning fra den gang området her oppe var "irsk". Nå er det mer sør-amerikanerne som har tatt over.
Litt utpå kvelden tok jeg med meg kameraet ut for å eksperimentere litt med det. Det ble ikke så mange bildene, men jeg fant i alle fall ut det jeg lurte på.
Dette bildet er tatt på Broadway. Broadway går på skrå langs hele Manhattan, og ender her oppe i Inwood ett eller annet sted.
I dag skal Caroline og Bård på kino. I disse dager er det noe som kalles Tribeca Film Festival, og de viser filmer mer eller mindre over hele Manhattan, og ofte litt sære filmer. C & B har bestemt seg for to filmer de vil se, og jeg skal være med på en av dem, men i dag blir det til at jeg tusler litt alene.
Jeg klarte imidlertid å ta meg en tur til Park View, som har blitt en gjenganger for frokost/brunch for meg mens Bård ligger og drunter. Senere på ettermiddagen spiste vi middag på The Piper's Kilt, som er en slags etterlevning fra den gang området her oppe var "irsk". Nå er det mer sør-amerikanerne som har tatt over.
Litt utpå kvelden tok jeg med meg kameraet ut for å eksperimentere litt med det. Det ble ikke så mange bildene, men jeg fant i alle fall ut det jeg lurte på.
Dette bildet er tatt på Broadway. Broadway går på skrå langs hele Manhattan, og ender her oppe i Inwood ett eller annet sted.
I dag skal Caroline og Bård på kino. I disse dager er det noe som kalles Tribeca Film Festival, og de viser filmer mer eller mindre over hele Manhattan, og ofte litt sære filmer. C & B har bestemt seg for to filmer de vil se, og jeg skal være med på en av dem, men i dag blir det til at jeg tusler litt alene.
fredag 1. mai 2009
Lålex? Whacolo?
I går dro vi til Downtown for å spise frokost. Bård visste om en belgisk diner som serverte en spesiell frokost, kalt Croque Madam. Det er et gedigent ostesmørbrød toppet med "sunny side eggs", noe som vel best kan oversettes med speilegg. Det var, som alt annet her i landet, en opplevelse uten like.
Etter frokost gikk turen rundt omkring i Downtown, og etterhvert havnet vi på Canal Street, som går inn i Chinatown. Langs Canal Street står det en rad av opportunister som selger fake Rolex og "designer sunglasses". Når du går forbi disse Rolex-karene, så lener de seg mot deg og nærmest hvisker:
"Lålex? Lålex, sø?"
På et gatehjørne skumpet jeg borti en kar jeg følte jeg dro kjensel på. Det var Paul Waaktaar. Han nikket og hilste, og skyndte seg videre hjemover. Her i USA er A-ha kun kjent for "Take On Me" og jeg antar at Paul i stor grad får gå i fred.
Videre innover i Canal Street begynner man å finne en haug med snåle butikker. De selger alt mulig rart, og jeg ser ikke bort fra at omtrent halvparten av det er tjuvgods. Brukte fjernkontroller lå i en pappeske, og bilhøyttalere som åpenbart bare var revet løs av festene sine i en annen. Og i tillegg til masse slike ting, selger de også solbriller. Stopper du og kikker på solbrillene, så tar butikkeieren selvfølgelig utgangspunkt i at du skal ha solbriller. Da er det bare et spørsmål som gjenstår, og det er hvilken farge du ønsker deg. "What color" blir til "Whacolo".
Kineserne sliter med å si "r", og dermed blir språket nokså artig. Det vil si, i Chinatown vil du også møte på folk som har bodd her en mannsalder, men som ikke kan et døyva ord engelsk. De fleste kan litt.
Det er to grunner til at kineserne sliter med "r". De har veldig vanskelig for å få tunga til å "rulle" for å få til lyden. Dette er fordi den strengen vi har under tunga som regel er for stram hos dem. Derfor finnes heller ikke lyden av "r" i deres vokabular. "R" blir byttet ut med "l", og det morsomme er at de ofte bytter ut på samme måte når de skriver.
En kinesisk innvandrer får tilbud om en operasjon når han flytter hit, og denne operasjonen går rett og slett ut på å kappe tungestrengen.
I Chinatown finner man matbutikker med mat man sjelden ser maken til. Her er et fiskemarked:
Chinatown vokser seg stadig mer inn i naboområdet som er Little Italy. Resultatet er at Little Italy skrumper inn år for år. Det er imidlertid en del igjen, og vi tuslet også gjennom en del av dette nabolaget. Under er "inngangen" til Little Italy.
Så gikk turen sørover, forbi City Hall, Brooklyn Bridge, og mot The Financial District. Målet var å teste ut det nye objektivet mot Statue of Liberty. Da vi kom til Battery Park blåste det så mye at tripoden ikke sto stille. Det ble med andre ord ikke noen knallbilder. Vi får sikkert noen nye muligheter.
Så var turen kommet til middag hos Genny, moren til Caroline. Hun er elskverdigheten selv, og vi storkoste oss med maten og snakket om gamle TV-serier som Gunsmoke, Columbo, Perry Mason, McCloud og mange flere. Utpå kvelden kjørte hun oss hjem.
I dag har vi ingen planer, og det kan hende at det blir litt innesitting. Været er ikke helt med oss, og det er overskyet og utrygt for regn.
Etter frokost gikk turen rundt omkring i Downtown, og etterhvert havnet vi på Canal Street, som går inn i Chinatown. Langs Canal Street står det en rad av opportunister som selger fake Rolex og "designer sunglasses". Når du går forbi disse Rolex-karene, så lener de seg mot deg og nærmest hvisker:
"Lålex? Lålex, sø?"
På et gatehjørne skumpet jeg borti en kar jeg følte jeg dro kjensel på. Det var Paul Waaktaar. Han nikket og hilste, og skyndte seg videre hjemover. Her i USA er A-ha kun kjent for "Take On Me" og jeg antar at Paul i stor grad får gå i fred.
Videre innover i Canal Street begynner man å finne en haug med snåle butikker. De selger alt mulig rart, og jeg ser ikke bort fra at omtrent halvparten av det er tjuvgods. Brukte fjernkontroller lå i en pappeske, og bilhøyttalere som åpenbart bare var revet løs av festene sine i en annen. Og i tillegg til masse slike ting, selger de også solbriller. Stopper du og kikker på solbrillene, så tar butikkeieren selvfølgelig utgangspunkt i at du skal ha solbriller. Da er det bare et spørsmål som gjenstår, og det er hvilken farge du ønsker deg. "What color" blir til "Whacolo".
Kineserne sliter med å si "r", og dermed blir språket nokså artig. Det vil si, i Chinatown vil du også møte på folk som har bodd her en mannsalder, men som ikke kan et døyva ord engelsk. De fleste kan litt.
Det er to grunner til at kineserne sliter med "r". De har veldig vanskelig for å få tunga til å "rulle" for å få til lyden. Dette er fordi den strengen vi har under tunga som regel er for stram hos dem. Derfor finnes heller ikke lyden av "r" i deres vokabular. "R" blir byttet ut med "l", og det morsomme er at de ofte bytter ut på samme måte når de skriver.
En kinesisk innvandrer får tilbud om en operasjon når han flytter hit, og denne operasjonen går rett og slett ut på å kappe tungestrengen.
I Chinatown finner man matbutikker med mat man sjelden ser maken til. Her er et fiskemarked:
Chinatown vokser seg stadig mer inn i naboområdet som er Little Italy. Resultatet er at Little Italy skrumper inn år for år. Det er imidlertid en del igjen, og vi tuslet også gjennom en del av dette nabolaget. Under er "inngangen" til Little Italy.
Så gikk turen sørover, forbi City Hall, Brooklyn Bridge, og mot The Financial District. Målet var å teste ut det nye objektivet mot Statue of Liberty. Da vi kom til Battery Park blåste det så mye at tripoden ikke sto stille. Det ble med andre ord ikke noen knallbilder. Vi får sikkert noen nye muligheter.
Så var turen kommet til middag hos Genny, moren til Caroline. Hun er elskverdigheten selv, og vi storkoste oss med maten og snakket om gamle TV-serier som Gunsmoke, Columbo, Perry Mason, McCloud og mange flere. Utpå kvelden kjørte hun oss hjem.
I dag har vi ingen planer, og det kan hende at det blir litt innesitting. Været er ikke helt med oss, og det er overskyet og utrygt for regn.
torsdag 30. april 2009
Photoshoot in Central Park
I dag har vi vært ute for å prøve ut våre respektive nyvinninger på fotofronten. Bård kjøpte seg som nevnt et nytt kamera i går, og jeg kjøpte et nytt objektiv og en tripod til mitt kamera. Turen gikk til Central Park, der Bård tok så mange bilder og så mye film at det ble slutt på batteriet.
Under ser du meg i full aksjon som naturfotograf.
Her er det noen bilder av forskjellige skapninger som bor i Central Park. Husk at du kan klikke på bildene hvis du vil se større utgaver.
Parken er ikke bare full av fugler og ekorn. Det er også en botanisk hage man må reise langt for å se maken til.
Og så til de mer tradisjonelle bildene man tar i parken.
Etter parkturen vår gikk vi ut på Central Park West, og der fant vi et av disse snåle amerikanske greiene med røyk opp av kummen, eller det som heter manhole her. For at dette skal være minst mulig ubehagelig for publikum, monteres det gjerne et rør som fører røyken over hodehøyde.
På Central Park West kommer man ikke unna The Dakota Building. Her bodde John Lennon da han ble skutt, Rosemary's Baby ble filmet her, og bygningen har vært hjemmet til et vell av kjendiser. Noen av disse er Leonard Bernstein, Roberta Flack, Steve Guttenberg, Judy Garland, Lauren Bacall, Boris Karloff og Neil Sedaka. Styret i The Dakota er strenge, og blant de som er nektet å kjøpe leilighet her er Melanie Griffith, Antonio Banderas, Gene Simmons og Billy Joel.
Under ser du meg i full aksjon som naturfotograf.
Her er det noen bilder av forskjellige skapninger som bor i Central Park. Husk at du kan klikke på bildene hvis du vil se større utgaver.
Parken er ikke bare full av fugler og ekorn. Det er også en botanisk hage man må reise langt for å se maken til.
Og så til de mer tradisjonelle bildene man tar i parken.
Etter parkturen vår gikk vi ut på Central Park West, og der fant vi et av disse snåle amerikanske greiene med røyk opp av kummen, eller det som heter manhole her. For at dette skal være minst mulig ubehagelig for publikum, monteres det gjerne et rør som fører røyken over hodehøyde.
På Central Park West kommer man ikke unna The Dakota Building. Her bodde John Lennon da han ble skutt, Rosemary's Baby ble filmet her, og bygningen har vært hjemmet til et vell av kjendiser. Noen av disse er Leonard Bernstein, Roberta Flack, Steve Guttenberg, Judy Garland, Lauren Bacall, Boris Karloff og Neil Sedaka. Styret i The Dakota er strenge, og blant de som er nektet å kjøpe leilighet her er Melanie Griffith, Antonio Banderas, Gene Simmons og Billy Joel.
onsdag 29. april 2009
Bilder fra Inwood Hill Park
Fotoseansen jeg planla i går kveld gikk ikke helt som jeg hadde ventet, og på grunn av kameratrøbbel ble det bare noen få bilder.
Her er de bildene som ble såpass at de kan vises frem. Først en sti i parken.
Dette er The Cloisters.
Og solnedgangen er jo alltid et fint motiv.
På vei hjem fra Inwood Hill Park i går skjønte jeg litt mer av kameraproblemene mine, så derfor går turen til Central Park i dag, der det burde være motiver nok å ta av.
Aller først blir det en tur på Park View for å fylle opp posen med en solid omelett med peppers and onions.
Her er de bildene som ble såpass at de kan vises frem. Først en sti i parken.
Dette er The Cloisters.
Og solnedgangen er jo alltid et fint motiv.
På vei hjem fra Inwood Hill Park i går skjønte jeg litt mer av kameraproblemene mine, så derfor går turen til Central Park i dag, der det burde være motiver nok å ta av.
Aller først blir det en tur på Park View for å fylle opp posen med en solid omelett med peppers and onions.
Cam-brothers
I dag har vi vært en tur på B&H og handlet. Bård har kjøpt seg et kompaktkamera av typen Panasonic Lumix DMC-ZS3, som er helt sinnsykt. Det kan, i tillegg til å ta bilder, også ta opp HD-film. Det står til lading.
Jeg har kjøpt meg et Sigma 70-300 APO objektiv til mitt kamera. Det er nok ikke lenge før turen går ut i Inwood Hill Park igjen, så vi får prøvd ut de nye leketøyene våre.
Ser ikke bort fra at det blir noen bilder i bloggen senere i dag.
Jeg har kjøpt meg et Sigma 70-300 APO objektiv til mitt kamera. Det er nok ikke lenge før turen går ut i Inwood Hill Park igjen, så vi får prøvd ut de nye leketøyene våre.
Ser ikke bort fra at det blir noen bilder i bloggen senere i dag.
tirsdag 28. april 2009
Kommentarer og tips
Kommentarsystemet på bloggen har vært satt opp litt feil, men skal nå være i orden. Har du kommentarer eller tips, så er det med andre ord bare å klemme til.
Rolig dag i Inwood
I går tok vi det rolig. Vi var her oppe i Inwood hele dagen. Vi var litt trege med å komme oss ut, men vi vandret mye rundt i Inwood Hill Park, og gikk også en del utenfor stiene. Det var bratt, og på sett og vis det nærmeste jeg har kommet fjellklatring.
I Inwood Hill park er det gamle indianerhuler, gamle eiketrær og mye historie. Dette er indianerland, og det er nesten litt spesielt å gå der. Amerikansk historie er så kort at det på sett og vis sitter igjen litt i parken.
I det som i dag er Inwood Hill Park, kjøpte nederlenderen Peter Menuit Manhattan av indianerne for frø og andre småvarer verdt 60 nederlandske gylden.
Manhattan er mye stål, betong og asfalt, men det er også en haug med parker her. Inwood Hill er natur, og når du kommer litt inn parken, så blir det kjente Manhattan borte. Lydene er borte, man ser ikke husene, og alt rundt en er bare eiketrær og noen andre arter, noen så store at det nesten ikke er til å tro.
Dagen avsluttet vi på en litt snasen restaurant her oppe i Inwood. Angus steak with mashed potatoes and green beans. Du kunne nesten bare slippe kniven gjennom kjøttet, og det hele var akkompagnert av en saus som virket som om den kom fra en annen verden.
I dag skal vi til B&H, New Yorks største og beste fotobutikk. Jeg ønsker meg et nytt objektiv til kameraet mitt, og ettersom utvalget er stort og prisene lave, regner jeg med at det er stor sansynlighet for at jeg finner noe.
I Inwood Hill park er det gamle indianerhuler, gamle eiketrær og mye historie. Dette er indianerland, og det er nesten litt spesielt å gå der. Amerikansk historie er så kort at det på sett og vis sitter igjen litt i parken.
I det som i dag er Inwood Hill Park, kjøpte nederlenderen Peter Menuit Manhattan av indianerne for frø og andre småvarer verdt 60 nederlandske gylden.
Manhattan er mye stål, betong og asfalt, men det er også en haug med parker her. Inwood Hill er natur, og når du kommer litt inn parken, så blir det kjente Manhattan borte. Lydene er borte, man ser ikke husene, og alt rundt en er bare eiketrær og noen andre arter, noen så store at det nesten ikke er til å tro.
Dagen avsluttet vi på en litt snasen restaurant her oppe i Inwood. Angus steak with mashed potatoes and green beans. Du kunne nesten bare slippe kniven gjennom kjøttet, og det hele var akkompagnert av en saus som virket som om den kom fra en annen verden.I dag skal vi til B&H, New Yorks største og beste fotobutikk. Jeg ønsker meg et nytt objektiv til kameraet mitt, og ettersom utvalget er stort og prisene lave, regner jeg med at det er stor sansynlighet for at jeg finner noe.
mandag 27. april 2009
Manhattan
Manhattan er en av fem boroughs i det som egentlig heter City of New York. De andre boroughs'ene er The Bronx, Queens, Brooklyn og Staten Island. Manhattan er en øy, med Hudson river på vestsiden og East River på østsiden. East River er ikke noen elv, men rett og slett havet. Navnet er fra den gangen man ikke egentlig hadde funnet ut det. Noen andre små øyer hører også til Manhattan, blant andre Liberty Island, Roosevelt Island og flere.Navnet Manhattan kommer fra Manna Hata, som var indianernes navn, og man tror det betyr soe sånt som "øya med mange åser".
Giovanni de Verrazzano ble møtt av Lenape-indianere da han seilte mot land i 1524, men han gikk aldri i land. Nesten et århundre senere kom Henry Hudson. I 1609 seilte han opp det vi i dag kaller Hudson River, opp til det som i dag er kjent som Albany.
I 1624 ble det anlagt anlegg for pelssalg, og to år etter kjøpte nederlenderen Peter Menuit Manhattan av indianere for varer verdt 60 gylden. Problemet var at han kjøpte øya av indianere som ikke bodde her, og han tok heller ikke kontakt med de indianerne som gjorde det. I 1625 ble navnet New Amsterdam, med nederlandsk eierskap.
I 1664 kom engelskmennene og nedkjempet nederlenderne. Nederlenderne fikk en avtale med engelskmennene, og mange ble her. Navnet ble endret til New York.
Etterhvert følte folk seg mer som amerikanere, noe som startet frigjøringen fra England. Frigjøringen/krigen er en historie for seg selv.
Fra begynnelsen av 1800-tallet vokste byen med rakettfart, mye takket være den håndutgravde Erie Canal, som gjorde transport av varer innover i landet enklere. New York ble et handelssentrum uten like.
Transportmuligheter har alltid vært viktig i New York, og Brooklyn Bridge ble bygget ferdig i 1883. 21 år senere sto New York Subway ferdig. Helt sør på Manhattan er gatenettet slik man kjenner det fra de fleste byer, litt hulter til bulter etterhvert som byen ble bygget ut. Man skjønte fort at byen ville vokse drastisk, og planla derfor et gatenett som jeg har beskrevet tidligere. Mange protesterte mot dette gatenettet, fordi det ikke var avsatt nok plasser for rekreasjon og naturopplevelser. Derfor lagde man Central Park. Mange tror at Central Park er en naturlig park. Det er det ikke, og alt som befinner seg i parken er laget og konstruert av mennesker. Noen unntakt er det selvfølgelig med fjell og steinformasjoner, men dammer er konstruert, trær og planter er plantet. Bekker er styrt av et intrikat system under bakken, og man kan styre vannstrømmen ved hjelp av ventiler. Central Park er egentlig et sumpområde, o det må mye vedlikehold til for å hindre naturen i å endre det tilbake til en sump.
I dag er New York og spesielt Manhattan verdens største handelssentrum, med New York Stock Exchange (NYSE) og NASDAQ. Det bor ca. 1.5 millioner mennesker på Manhattan, men det er ca. 8 millioner mennesker her på dagtid.
Manhattan er også full av landemerker. Statue of Liberty, The Empire State Building, Flatiron Building, Chrysler Building, Central Park og mye mer gjør at Manhattan er attraktivt for turister, både amerikanske og internasjonale.
Too damned hot!
I dag har det vært så varmt at vi valgte å ta det litt med ro. Temperaturen har ligget og vaket rundt 30, og uten noe vind blir det varmt. Jeg tok en liten tur ut alene på morgenen og spiste frokost. Resten av dagen har vi tilbragt hjemme.
På kvelden tok vi en tur til Tic Tock og spiste middag, en lenge etterlengtet cheeseburger med seasoned fries.
Fra Tick Tock på 34th Street tuslet vi noen "blocks" oppover og gikk noen runder på Times Square.
På Times Square skjer det stort sett noe hele døgnet, men kvelden er best. Tusenvis av mennesker, 90% av dem med kamera, og neonlys over alt.
På Times Square traff vi også Morgan Freeman, som viste seg å være en veldig beskjeden mann. Han var stiv i blikket for å si det sånn. Det er kanskje ikke noe rart ettersom han var laget av voks.
Svineinfluensaen har nådd New York, men det er inen panikk her. Det ser ut til at viruset har blitt svakere på sin ferd nordover, og folk som får det blir ikke innlagt, og det ser ut til å gå over av seg selv.
Varmen skal visstnok holde seg frem til og med onsdag...
På kvelden tok vi en tur til Tic Tock og spiste middag, en lenge etterlengtet cheeseburger med seasoned fries.
Fra Tick Tock på 34th Street tuslet vi noen "blocks" oppover og gikk noen runder på Times Square.
På Times Square skjer det stort sett noe hele døgnet, men kvelden er best. Tusenvis av mennesker, 90% av dem med kamera, og neonlys over alt.
På Times Square traff vi også Morgan Freeman, som viste seg å være en veldig beskjeden mann. Han var stiv i blikket for å si det sånn. Det er kanskje ikke noe rart ettersom han var laget av voks.
Svineinfluensaen har nådd New York, men det er inen panikk her. Det ser ut til at viruset har blitt svakere på sin ferd nordover, og folk som får det blir ikke innlagt, og det ser ut til å gå over av seg selv.
Varmen skal visstnok holde seg frem til og med onsdag...
søndag 26. april 2009
Battery Park, Meg Ryan og Two Boots Pizza. Også en SAAB?
Først et lite bilde av residensen:
Og som dere kan se, så er været helt greit, og kanskje litt i overkant. I går var det 29-30 grader, og i dag skal det bli enda varmere.
I går startet jeg dagen alene med et par "walkabouts" her oppe i Inwood. På en av disse turene så jeg en merkelig bil. Forfra så den ut akkurat som forventet, men det var bakenden som var spesiell. Dette er en SAAB, ikke sant? Umiskjennelig er det det.
Men dette stemmer ikke for en gammel bilmann.
Hæ??? SAAB 92 X All Wheel Drive? Jeg har sett en annen "ikke eksisterende" SAAB her også. En svær SUV.
Alle amerikanske turister i Norge går og ser etter amerikanske ting. "Oh, look! There's a MacDonald's". Jeg er ikke bedre jeg, og her er det bilde av "The Smørgås Chef", en hipp og populær "kjøttbolle-restaurant", drevet av en nordmann.
Etter runden i West Village gikk turen videre ned til Battery Park. Dette er helt sør på Manhattan, og her går The Staten Island Ferry, en gratisferje som går til nettopp Staten Island. I Battery Park er også Fort Clinton, der du kjøper billetter til ferja over til Liberty Island og Ellis Island. I Battery Park fant vi denne skapningen.
Fra Battery Park er det også god utsikt til Statue of Liberty, Governor's Island, Ellis island og nabostaten New Jersey. På bildet under ser vi skyskraperne i New Jersey.
Man kan selvfølgelig ikke være i Battery Park uten å rette kameraet mot Statue of Liberty.
Fra Battery Park gikk vi opp til The Financial District, og det var vel rundt her at Meg Ryan nesten skumpet borti meg. Jeg ble så perpleks at jeg selvfølgelig ikke fikk tatt noe bilde. For uinnvidde er Meg Ryan damen fra Sleepless n Seattle, You've got mail og When Harry Met Sally. Nydelig dame den gangen, men etter min mening kanskje noe ødelagt av diverse kjemikalieinnsprøytninger i trynet.
Middag ble inntatt "while stooping" eller noe sånt. Vi kjøpte noen pizza-slices på Two Boots Pizza, og satte oss ned på en trapp og spiste. Det å sitte på en trapp er visstnok å "stoope". Pizzaen fra Two Boots må være en av verdens beste. Jeg måtte i alle fall tilbake og kjøpe mer...
Føtter og bein var mer eller mindre kassable da vi kom hjem, og i dag tror jeg kanskje jeg vil ende opp med å kjøpe meg nye sko.
Lars: En guidet tur til NYC koster deg en flybillett og et unlimited MetroCard :-) Skal sjekke litt med kommentaropplegget i løpet av dagen.
Og som dere kan se, så er været helt greit, og kanskje litt i overkant. I går var det 29-30 grader, og i dag skal det bli enda varmere.
I går startet jeg dagen alene med et par "walkabouts" her oppe i Inwood. På en av disse turene så jeg en merkelig bil. Forfra så den ut akkurat som forventet, men det var bakenden som var spesiell. Dette er en SAAB, ikke sant? Umiskjennelig er det det.
Men dette stemmer ikke for en gammel bilmann.
Hæ??? SAAB 92 X All Wheel Drive? Jeg har sett en annen "ikke eksisterende" SAAB her også. En svær SUV.
Alle amerikanske turister i Norge går og ser etter amerikanske ting. "Oh, look! There's a MacDonald's". Jeg er ikke bedre jeg, og her er det bilde av "The Smørgås Chef", en hipp og populær "kjøttbolle-restaurant", drevet av en nordmann.
Etter runden i West Village gikk turen videre ned til Battery Park. Dette er helt sør på Manhattan, og her går The Staten Island Ferry, en gratisferje som går til nettopp Staten Island. I Battery Park er også Fort Clinton, der du kjøper billetter til ferja over til Liberty Island og Ellis Island. I Battery Park fant vi denne skapningen.
Fra Battery Park er det også god utsikt til Statue of Liberty, Governor's Island, Ellis island og nabostaten New Jersey. På bildet under ser vi skyskraperne i New Jersey.
Man kan selvfølgelig ikke være i Battery Park uten å rette kameraet mot Statue of Liberty.
Fra Battery Park gikk vi opp til The Financial District, og det var vel rundt her at Meg Ryan nesten skumpet borti meg. Jeg ble så perpleks at jeg selvfølgelig ikke fikk tatt noe bilde. For uinnvidde er Meg Ryan damen fra Sleepless n Seattle, You've got mail og When Harry Met Sally. Nydelig dame den gangen, men etter min mening kanskje noe ødelagt av diverse kjemikalieinnsprøytninger i trynet.
Middag ble inntatt "while stooping" eller noe sånt. Vi kjøpte noen pizza-slices på Two Boots Pizza, og satte oss ned på en trapp og spiste. Det å sitte på en trapp er visstnok å "stoope". Pizzaen fra Two Boots må være en av verdens beste. Jeg måtte i alle fall tilbake og kjøpe mer...
Føtter og bein var mer eller mindre kassable da vi kom hjem, og i dag tror jeg kanskje jeg vil ende opp med å kjøpe meg nye sko.
Lars: En guidet tur til NYC koster deg en flybillett og et unlimited MetroCard :-) Skal sjekke litt med kommentaropplegget i løpet av dagen.
lørdag 25. april 2009
Gatenettet på Manhattan
Med unntak av områder helt sør og sørøst på Manhattan er det et nokså snedig og lett forståelig gatenett. Hvis du ser Manhattan fra lufta, så vil du se at alt er firkantet. Avenyene går fra sør og oppover, mens gatene går på tvers. Det er 12 avenyer, og alle har sikkert hørt om Fifth Avenue. Avenyene og gatene er nummerert. Avenyene går derfor fra 1 til 12, og gatenummerne går fra en og opp til over 200. Caroline og Bård bor helt nord på Manhattan, og det høyeste gatenummeret jeg har sett er 215, men jeg tror det går høyere også.
Fifth Avenue deler Manhattan i West og East. Det vil si at er du i 42. gate vest for Fifth Avenue, så er du på West 42nd Street. Og, skal du til et husnummer i 42. gate som er under 100, så vil du finne det mellom Fifth og Sixth Avenue. Mellom 100 og 200, da må du mellom Sixth og Seventh. Det går en gate på skrå gjennom nesten hele Manhattan, og det er Broadway. Den heter Broadway fordi det er en bred vei.
Manhattan er også delt opp i Downtown, Midtown og Uptown. Er du i Downtown og spør noen om veien til noe, så kan det godt hende at du får beskjed om å gå Uptown. Det vil ikke si at du skal til Uptown, men at du skal gå uptown, altså nordover.
Vel, det var dagens geografilekson. Nå begynner det å romle i magen, og det er på tide å få i seg litt mat.
Fifth Avenue deler Manhattan i West og East. Det vil si at er du i 42. gate vest for Fifth Avenue, så er du på West 42nd Street. Og, skal du til et husnummer i 42. gate som er under 100, så vil du finne det mellom Fifth og Sixth Avenue. Mellom 100 og 200, da må du mellom Sixth og Seventh. Det går en gate på skrå gjennom nesten hele Manhattan, og det er Broadway. Den heter Broadway fordi det er en bred vei.
Manhattan er også delt opp i Downtown, Midtown og Uptown. Er du i Downtown og spør noen om veien til noe, så kan det godt hende at du får beskjed om å gå Uptown. Det vil ikke si at du skal til Uptown, men at du skal gå uptown, altså nordover.
Vel, det var dagens geografilekson. Nå begynner det å romle i magen, og det er på tide å få i seg litt mat.
Lørdag morgen
I går var det en "hard" dag. Jeg var fremdeles ute og kjøre med døgnrytmen, og hadde lange perioder hvor jeg nesten slet med å holde meg våken. Og så hadde jeg skallebank på grunn av for lite søvn, vondt i ryggen på grunn av uvant seng, og så jobbet jeg meg opp et par fete vannblemmer på føttene. Den på høyrefoten sprakk da vi var et par hundre meter "hjemmefra", og det ble nesten hinking hjem.
I natt har jeg sovet godt, ryggen er mye bedre og vannblemmene skal fikses med litt plaster før vi begynner på dagens vandring.
Når man er i New York blir det mye gåing. Skal man langt tar man selvfølgelig subway'en, men kortere avstander er enklest å forsere til fots. Taxi er selvfølgelig et alternativ. Det er ikke så veldig dyrt, men du kan ofte oppleve at taxien går saktere enn du ville gått. Trafikken på Manhattan er voldsom.
Jeg tror ikke vi har andre planer for dagen enn at jeg må innom et sted for å kjøpe plaster til de stakkars føttene mine. In the city that never sleeps er det nok å gjøre uansett, så jeg er ikke redd for at det skal bli kjedelig akkurat.
I natt har jeg sovet godt, ryggen er mye bedre og vannblemmene skal fikses med litt plaster før vi begynner på dagens vandring.
Når man er i New York blir det mye gåing. Skal man langt tar man selvfølgelig subway'en, men kortere avstander er enklest å forsere til fots. Taxi er selvfølgelig et alternativ. Det er ikke så veldig dyrt, men du kan ofte oppleve at taxien går saktere enn du ville gått. Trafikken på Manhattan er voldsom.
Jeg tror ikke vi har andre planer for dagen enn at jeg må innom et sted for å kjøpe plaster til de stakkars føttene mine. In the city that never sleeps er det nok å gjøre uansett, så jeg er ikke redd for at det skal bli kjedelig akkurat.
Over alt
I dag har vi vært litt her og litt der, egentlig uten så mye mål og mening. Vi har tuslet litt rundt her oppe i Inwood, og begynte med en solid frokost på Park View Diner. Deretter tok vi subway'en ned til Midtown, hvor vi tuslet litt rundt på Times Square.
Etterhvert tok vi subway'en lenger sørover og gikk litt frem og tilbake på St. Mark's Place, som er blant annet stedet der punkmusikken ble født. St. Mark's Place er et litt snodig sted, med masse butikker som selger blant annet brukerutstyr til diverse rusmidler, du kan få deg en tatovering eller handle i en av mange snåle butikker.
Vi avsluttet dagen i Downtown, der vi blant annet kunne se dette "hacket" av et lyskryss.
I Downtown spiste vi middag på en tibetansk restaurant, før vi igjen satte oss på subway'en og dro "hjem".
Etterhvert tok vi subway'en lenger sørover og gikk litt frem og tilbake på St. Mark's Place, som er blant annet stedet der punkmusikken ble født. St. Mark's Place er et litt snodig sted, med masse butikker som selger blant annet brukerutstyr til diverse rusmidler, du kan få deg en tatovering eller handle i en av mange snåle butikker.
Vi avsluttet dagen i Downtown, der vi blant annet kunne se dette "hacket" av et lyskryss.
I Downtown spiste vi middag på en tibetansk restaurant, før vi igjen satte oss på subway'en og dro "hjem".
fredag 24. april 2009
Fremme
Da er jeg fremme. Er sliten etter mange timers reise, og nå er det på tide og legge seg. Skriver mer i morgen.
torsdag 23. april 2009
Alt klart
Jeg har mer eller mindre pakket ferdig, og er for så vidt klar til å dra. Tenkte meg en tur til frisøren først, og så skal jeg hente Morten. Han skal være her til moder'n og Harald henter meg.
Melkesjokolade er dypt savnet "over there", og jeg har en kilo i kofferten. Håper det tilfredsstiller. Ellers er kameraet pakket ned, og jeg håper jeg har fått med meg alle viktige ting. Passet skal være i orden, jeg har meldt min ankomst til US Immigration, og er godkjent for innreise.
Jeg er litt på tuppa nå, og sleit med å sovne i går kveld. At det er Snooker-VM, OCC og Miami Ink på TV hjelper ikke stort. Klokka ringte til ukristelig tid i dag, for jeg håper på å få ryddet litt her før jeg drar.
Yee-haa!
Melkesjokolade er dypt savnet "over there", og jeg har en kilo i kofferten. Håper det tilfredsstiller. Ellers er kameraet pakket ned, og jeg håper jeg har fått med meg alle viktige ting. Passet skal være i orden, jeg har meldt min ankomst til US Immigration, og er godkjent for innreise.
Jeg er litt på tuppa nå, og sleit med å sovne i går kveld. At det er Snooker-VM, OCC og Miami Ink på TV hjelper ikke stort. Klokka ringte til ukristelig tid i dag, for jeg håper på å få ryddet litt her før jeg drar.
Yee-haa!
onsdag 22. april 2009
Statue of Liberty
Frihetsgudinnen må vel sies å være et av verdens mest kjente landemerker. Monumentet ble gitt av det franske folk etter et vennskap som utviklet seg gjennom den amerikanske revolusjonen. Libertas var det gamle Roms gudinne for frihet fra omtrent alt som var vondt.
Høytstående folk i Frankrike begynte å diskutere hvorvidt de skulle gi USA en gave i forbindelse med 100-årsjubileet i 1876. Frèdèric Bartholdi lagde en liten utgave i 1870. Denne står i dag i Jardin du Luxembourg i Paris. Ytterligere en liten utgave ble laget, og denne står foran det gamle rådhuset i Maceiò i Brasil.
Amerikanerne bygde basen selv, altså sokkelen som monumentet skulle stå på. Produksjonen av monumentet og byggingen sto franskmennene for. Kostnadene ble dekket gjennom pengeinnsamlinger, både i Frankrike og USA.
Poenget var jo å være ferdig med statuen 4. juli 1876, men da var bare den ene armen med fakkelen ferdig. Statuen ble ikke ferdig før i 1884, og da hadde del for del blitt produsert, og sendt rundt på forskjellige utstillinger. Videre forsinkelser skjedde på grunn av problemer med finansieringen av sokkelen.
I august 1885 sto imidlertid sokkelen ferdig, og Gustav Eiffel, ja, mannen bak Eiffeltårnet i Paris, Bartholdi med flere ledet arbeidet med monteringen, og den 28. oktober 1886 var Statue of Liberty klar til avduking.
Fakkelen ble i de første 16 årene brukt som fyrtårn, det første med elektrisk lys. Liberty Island fikk til og med sin egen kraftstasjon for å holde fyret i gang. Lyset fra fyret kunne sees nesten 4 mil unna. Rundt fakkelen var det et utkikksområde som var åpent for publikum på dagtid.
Den 30. juli 1916 eksploderte et ammunisjonslaget på Black Tom Island like ved, og Statue of Liberty fikk skader for $100.000, omregnet til nesten 2 millioner 2008-dollar. Eksplosjonene var sabotasje utført av tyske agenter.
Den lille øya statuen står på het i utgangspunktet Bedloe's Island, men har på folkemunne blitt kalt Liberty Island siden slutten av 1800-tallet. I 1956 ble navnet endret offisielt. Sokkelen ble bygget på et gammelt fort, Fort Wood.
Ønsker du å ta en tur til Liberty Island er det et par ting som er litt viktige. Øya og dama er to forskjellige ting. Du kjøper billetter i Fort Clinton i Battery Park. Veldig mange kjøper en billett og tror alt er greit. Når de så går av ferja på Liberty Island får de ikke tilgang til Lady Liberty fordi de ikke har billett. Og hvor kjøper man billett? Jo, i Fort Clinton, altså tilbake på land.
Vil du opp i kronen og se Manhattan fra et herlig utkikkspunkt må du altså huske på at du skal ha en billett til ferja, og en billett for adgang til Statue of Liberty.
New York våren 2009
Etter at jeg har gledet meg siden jeg kjøpte flybilletter i september i fjor, er det endelig på tide å reise. Det vil si, i dag er det forberedelser, med pakking og klargjøring, for i morgen setter jeg kursen for fjerne strøk, og skal bo sammen med de innfødte i drøye to uker. Vel, han ene er ikke innfødt, han er like norsk som meg, og er broren min. Bård er gift med Caroline, og hun er innfødt.
Dette blir fjerde tur til New York for min del. Jeg var der i 2002 sammen med moder'n og kjæresten hennes, Harald. I 2004 reiste vi hele gjengen, altså moder'n, Harald, Helene, Hanne, Morten og jeg. Og så tok jeg en solotur ved årsskiftet 2005/2006. New York hadde ikke den samme sjarmen vinterstid som sommertid, det er i alle fall sikkert. Jeg tror ikke det er så sjarmerende mellom skyskraperne midt på sommeren heller. Våren og høsten er kult, da er det som en grei sommer her hjemme.
Ettersom dette er fjerde tur, så er det ikke sikkert at jeg kommer til å være innom og ta bilder av de mest kjente attraksjonene. Jeg har vært i observatoriet i Empire State Building to ganger tidligere, og har ikke lyst til å kaste bort tiden med å stå i kø for sånt. Nytt denne gangen er imidlertid Top of the Rock, som er et utkikkspunkt og cafè på toppen av Rockefeller Center. Jeg er også interessert i amerikansk historie, og spesielt New York. Det blir derfor sikkert noen vandringer i Inwood, der Peter Menuit kjøpte Manhattan av indianerne for juggel verdt 26 gylden. Hudson River, Erie Canal, Wall Street, Brooklyn Bridge er også av interesse. Videre håper jeg på en tur til Orange County Choppers-butikken i Palisades Center litt nord for Manhattan. Vi får se hva det blir tid til.
Vel, jeg har mer enn nok å gjøre med å pakke og ordne opp i leiligheten. I morgen kl. 16:55 er det avgang. Du hildrande du!
Dette blir fjerde tur til New York for min del. Jeg var der i 2002 sammen med moder'n og kjæresten hennes, Harald. I 2004 reiste vi hele gjengen, altså moder'n, Harald, Helene, Hanne, Morten og jeg. Og så tok jeg en solotur ved årsskiftet 2005/2006. New York hadde ikke den samme sjarmen vinterstid som sommertid, det er i alle fall sikkert. Jeg tror ikke det er så sjarmerende mellom skyskraperne midt på sommeren heller. Våren og høsten er kult, da er det som en grei sommer her hjemme.
Ettersom dette er fjerde tur, så er det ikke sikkert at jeg kommer til å være innom og ta bilder av de mest kjente attraksjonene. Jeg har vært i observatoriet i Empire State Building to ganger tidligere, og har ikke lyst til å kaste bort tiden med å stå i kø for sånt. Nytt denne gangen er imidlertid Top of the Rock, som er et utkikkspunkt og cafè på toppen av Rockefeller Center. Jeg er også interessert i amerikansk historie, og spesielt New York. Det blir derfor sikkert noen vandringer i Inwood, der Peter Menuit kjøpte Manhattan av indianerne for juggel verdt 26 gylden. Hudson River, Erie Canal, Wall Street, Brooklyn Bridge er også av interesse. Videre håper jeg på en tur til Orange County Choppers-butikken i Palisades Center litt nord for Manhattan. Vi får se hva det blir tid til.
Vel, jeg har mer enn nok å gjøre med å pakke og ordne opp i leiligheten. I morgen kl. 16:55 er det avgang. Du hildrande du!
Abonner på:
Innlegg (Atom)